Maja S. K. Ratkje hever stemmen (NO)

Main feature in Jazznytt #257 Vinter 2021

Order at

Posted in Blog, Interviews in Norwegian, Danish, Swedish | Leave a comment

Avant Joik: Live in Bergen reviews (in English and Chilean)

Loop: Avant Joik is the collaborative project of Norwegian Maja S. K. Ratkje on vocals and live electronics, Swedish Katarina Barruk on vocals and joik, and Finn Matti Aikio on live visuals. At first I thought that joik was an instrument, although Barruk uses it as such through the type of singing it is. The joik has been the musical expression of the Sami since ancient times, living in Sápmi, a region that stretches across northern Norway, Sweden, Finland and the Kola Peninsula in northwestern Russia. “Live in Bergen” consist in four pieces recorded live on occasion of the Joar Nango exhibition, at the Bergen Kunsthall festival held in September 2020. “Surveillance jah Sïlbbaskiđđeme” the opener of the LP, reveals Barruk’s narrative under the tonalities of joik and brooches rhythms like percussion instruments. Added to this are the versatile properties of Ratkje’s voice, along with the electronic textures that meander like bursts in an abstract, suggestive, emotional, throaty and dramatic language. On “Stuora Várrie” Katarina sings a chant that looks like a mantra, while the high notes of Majas’s vocals and the buried noises blend together. Ratkje’s guttural and disjointed vocalizations seem to collide with Barruk’s soft singing, although finally go through a dialogue and decant into a silence. “Surveillance jah Fámmuo”, the last song on this album, begins with the traditional brooches creating a rhythm that is also marked by electronic manipulations. While the song continues to flow, Maja expresses herself in her own indistinguishable language. Aikio’s minimalist visuals complements this dialogue between tradition and modernity, wraping it up with subtle images. (Guillermo Escudero)

The Wire: Avant Joik Live In Bergen Bergen Kunsthall DL/LP A main theme of Tim Hodgkinson’s 2016 book Music And The Myth Of Wholeness rests in the parallel between shamanistic musical expressions and free improvisation. While primarily interested in Siberian traditions, many of his thoughts on a nature culture aesthetic apply to joik – a music and singing style indigenous to the Sámi people in the northern regions of Norway, Sweden and Finland. Similar to Tuvan songs, the primary purpose of these improvised, animistic chants was not entertainment. Rather, they were a way of healing, guiding spiritual and intimate sentiments, evoking persons, animals and landscapes by singing them into being. A few notable artists like Mari Boine introduced joik to dominant Western idioms, but rarely managed to transplant their primordial essence into avant forms as successfully as composer and vocalist Maja SK Ratkje and singer Katarina Barruk have on Live In Bergen. Recorded during the Festival Exhibition 2020 at Bergen Kunsthall, its four pieces owe their soul to Barruk’s transfixing singing as they teeter between the ancient and the contemporary. Meanwhile, Ratkje’s ongoing fascination with the human voice and keen ear for environmental noises allow her to exalt the material by settling electronics into rhythmic patterns – equivalents to the drums that sometimes accompany joiks – and associative cues. Her interventions are sublime throughout, whether manipulating and echoing Barruk’s undulating, voluminous inflection, joining her with extended techniques – humming, whistling, growling, hissing – or shaping percussive sounds from Sámi brooches. The two performances of Barruk’s original “Surveillance” are mesmerizing drones, but their visceral impression is eclipsed by the traditional songs they surround. On “Stuora Várrie” and “Ubmejen Jiännuo”, each splintering vocal thread absorbs you deeper into a memory of a mountainside. As depicted in Matti Aikio’s visuals, a wild river flows there. You can feel the chill of its water, hear the murmur of trees and sense the woodland mysticism of it all. True to the expressive semiotics of joiks and thanks to the empathetic modes of modern composition and instrumentation, these cuts carry not images, but vivid sensations. (Antonio Poscic)

Salt Peanuts: (…) The album is opened and closes with the pieces – «Surveillance jah Sïlbbaskiđđeme» and «Surveillance jah Fámmuo», both are based on Barruk’s lyrics and melodies, suggesting an emotional state-if-mind and an enigmatic sense of time and space. These pieces present the more experimental side of Avant Joik. Barruk uses traditional Sámi brooches as instruments, processed by Ratkje’s electronics software and vocals. The sparkling brooches are matched by Aikio’s visual images of light being reflected by water and ice: «To show, that they have, that they have, power. / Have skinned our silver because they do not know. / Because they do not know. / But we know, among us, among us, there is power». Barruk sings-chants the emotional lyrics of the first piece as abstract sounds and as a suggestive joik song, using her voice as a poetic instrument, while Ratkje adds subtle layers of electronic sounds and noises and an array of vocal gestures, all intensify the hypnotic delivery of Barruk. The latter piece is more meditative and gentle. Ratkje’s electronics and her imaginative vocal utterances embrace and punctuate cleverly the ceremonial, soaring vocals of Barruk with deep-toned, sonic nods to other indigenous cultures. «Stuora Várrie» is based on a traditional joik that the performers bring into a windy mountain landscape. Barruk is totally possessed in a shamanistic, joik ritual that sounds as aims to distance evil spirits, while Ratkje mixes abstract yet unsettling, detailed windy sounds to this mysterious soundscape. «Ubmejen Jiännuo» (Ume River) is another traditional joik, from an era when the Ume-river was not yet extensively cultivated for hydroelectric power. Barruk says that when she joiks it she can see how the river was when it was still running free. This is a vocal duet between the traditional, structured joik form of the singing of Barruk and the free-improvised, intuitive and sometimes pixie-like vocalizations of Ratkje. Both complement each other, as Barruk and Ratkje are attentive and imaginative listeners and improvisers. An insightful and inspiring journey into the mysteries of the Sámi culture. (Eyal Hareuveni)

Record link

Loop: Avant Joik es el proyecto colaborativo de la noruega Maja S. K. Ratkje en voz y electrónica en vivo, la sueca Katarina Barruk en voz y joik y el finlandés Matti Aikio en las visuales en vivo. En un principio pensaba que el joik era un instrumento, aunque Barruk lo utiliza como tal a través del tipo de canto que es. El joik ha sido el modo de expresión musical de los samis desde tiempos antiguos que habita en Laponia, una región que se extiende por el norte de Noruega, Suecia, Finlandia y la península de Kola, al noroeste de Rusia. “Live in Bergen” que consiste en cuatro piezas grabadas en vivo con ocasión de la exposición de Joar Nango, en el festival de Bergen Kunsthall realizado en septiembre de 2020. “Surveillance jah Sïlbbaskiđđeme” que abre este LP devela la narrativa de Barruk bajo las tonalidades del joik y ritmos de broches como instrumentos de percusión. A ello se agregan los versátiles propiedades de la voz de Ratkje, junto a las texturas electrónicas que serpentean como ráfagas en un lenguaje abstracto, sugerente, emotivo, gutural y dramático. En “Stuora Várrie” Katarina entona un cántico que parece un mantra, mientras se mezclan las notas altas del canto y los ruidos soterrados de Maja. Los vocalizaciones guturales e inconexas de Ratkje que parecen chocar con el suave canto de Barruk entran finalmente en un diálogo y decanta en el silencio. “Surveillance jah Fámmuo”, última canción de este disco, comienza con los broces tradicionales creando un ritmo que también es marcado por las manipulaciones electrónicas. Al tiempo que el canto continúa fluyendo, mientras Maja se expresa en su propio lenguaje indescifrable. Las visuales minimalistas de Aikio complementa este diálogo entre la tradición y la modernidad, envolviéndolo con sus sutiles imágenes. (Guillermo Escudero)

Posted in Avant Joik: Live in Bergen, Blog | Tagged | Leave a comment

Full Moon reviews CTM (CZ)

Jan Starý,, 2019

Na obrovském projekčním plátně se jen lehce čeří voda. Přichází Maja Ratkje, dýchá, syčí, prská do mikrofonu a skládá z těch drobných zvuků členité, ale decentní a barvou vlastně obyčejné plochy. Připojuje se Katarina Barruk s lidovými nápěvy, které v nekonečných repeticích fungují jako zaříkávání.

Ve vystoupení Avant Joik se sráží formální čistota a čirý experiment. Švédka Barruk přímo navazuje na sánské zpěvy joik, sama patří mezi deset posledních uživatelů jedné formy sánštiny, Norka Ratkje už je dávno legendou mezi hudebními odvážlivci, ale nepřestává s hledáním nových výrazů. Na jedné straně tu stojí jednoduchá, autentická tradice, na druhé neustálý rušivý neklid.

Jejich souhra funguje extrémně dobře a nemá vedoucího. Zpěvy dávají celku strukturu, ruchy a šumy na pozadí předcházejí vzniku příliš snadné idylky, ale zároveň vlastně oslavují organičnost: namísto kutilských hrátek se synťáky, které jsou v tzv. experimentální hudbě obvyklé, Ratkje pracuje s konkrétními, vlastně přírodními zvuky. Podobně i minimalistická projekce Mattiho Aikia věnuje pozornost přírodě a přirozenosti nikoli formou bombastických scén, ale zachycením všedních maličkostí.

Tenhle rituál jako by byl prastarý, mimo čas. A dal by se poslouchat celé hodiny. Probíhá i čistě vokální duet potměšilé čarodějnice Ratkje a dobré víly Barruk. Pak obdivujeme taneční pohyby Švédky. Tajíme dech u hrdelního mručení Norky. Fascinovaně sledujeme, jak k experimentům přecházejí obě hudebnice. A chceme tu magii vidět znovu.

Posted in Avant Joik, Blog | Tagged | Leave a comment

Interview in Loop (in English and Chilean)

by Guillermo Escudero. Published at May 2021

Maja S. K. Ratkje with her wide expressive range through her voice, this one becomes the main instrument and electronics are an extension of it and it is not only to accompany, but it changes and shapes it in real time. She is always active in the search for new sounds in genres as diverse as concrete music, world music, metal, noise and other mixed styles. Our protagonist is a Norwegian musician, singer, multi-instrumentalist and artist. She owns a discography of more than 100 albums and has written music for dance, plays, radio, and gallery installations. She is a member of the Akademie der Künste in Berlin. She participates in various projects such as Sult / Hunger, Aeolian, Spunk, Avant Joik, Maja S. K. Ratkje & Stian Westerhusentre, among many others. We thank Maja for her kindness in answering this interview.

What do you consider to combine the sounds of your voice with the electronic ones?

“The way I use my voice without electronics is very instrumental, meaning I make sounds far beyond ‘normal’ singing, something I have explored over the last 25 years in groups such as SPUNK and in collaboration with other vocal performers such as Jaap Blonk. When I use electronics, I have a feeling that the electronics are an extension of my main instrument, the voice, and when I play in real time with electronics, like I do when I play solo or with Avant Joik, I don’t feel that the electronics are static or just an accompaniment for the voices, but an almost organic thing that I can change and model with in real time. It depends a lot on the electronic gear I choose to use, that it allows me to have the same flexibility as using an acoustic instrument live. I use a mix of software and analogue gear and I create everything i real time, nothing is pre-recorded or pre-sampled when I play live. I use my voice as a sound generator, and feed my voice into the electronic gear, with that I can make so many layers in music that I would not be able to do with just the voice alone. With Avant Joik, I manipulate both my own voice and the voice of joik singer Katarina Barruk, but there, it’s important that you always hear the direct signal of the voice, meaning, she always has her acoustic sound done in the mix, not to loose the line of the joik and her vocalization.”

The expressive range of your voice is very rich and versatile. At times it is playful, at others, dark and disturbing. I imagine that you have participated with your voice in a play or performance. How was that experience.

“I have used my voice in so many different ways, and have learned a lot as a vocalist by experimenting with free improvisation, and in collaboration with musicians from everything from world music to metal. I have not practiced classical singing, to me that is much narrower path, and my voice is not trained to fit to that sound idiom. I can however do a lot of stuff that other singers would never be able to do, after more than 25 years of using my chive in different settings, performances and recordings.” 

How did you discover noise as a musical element?

“I started playing with distorting sounds in studio, and also singing through guitar effects when I was a student in the 90s. I was already then familiar with the mystique concrete tradition and the old futurism, so it wasn’t really far to go. Then I discovered that there was a whole scene with people playing and performing noise, and I got really excited about that filed. Noise is to me music, even though many noise performers don’t call it that, but I love the power of noise, I don’t find it depressing, it is rather soothing when the world is as crazy as it is, noise can be a medicine and it shakes people up to get out of their comfort zone.” 

Among the various projects in which you participate is Aeolian. Could you tell us about the invented aeolian instruments?

“Aeolian is a beautiful collaboration between me and the audio visual artist Kathy Hinde. It started with a commission to write a piece of music for accordion soloist Andreas Borregaard and the Red Note Ensemble. The piece is completely acoustic and everything is mechanical. We took apart old accordions, pump organs and looked at various new and ancient pumps, and then Kathy has designed new instruments that the musicians in the ensemble play along with their regular instruments. It’s all very integrated – and a visual experience as well as musical. As the site put it: ‘Never have I seen and heard such a kaleidoscopic panoply of bizarre and exotic musical instruments used in a way that cancels out completely the idea of novelty. This was so true that I found myself looking at the ‘regular’ instruments – accordion, flute, cello and so on – and wondering what the fundamental difference was between these and the home-made gadgets and gizmos surrounding them’. There are some images and videos online that you can watch if you like. Also, I am planning to finish a sound mix of Aeolian this year, for the piece to be released on BIS along with another work that Andreas will perform.” 

What are the most recurring emotions when you are playing your music.

“When I play improvised music, as I normally do as a soloist or with Avant Joik, my full attention is on the sound making. It is so demanding and it requires extreme amounts of concentration, so I can’t let my thoughts wander. Maybe it’s a bit like doing mountain climbing, you have to be very focused. I am often very exhausted afterwards. But of course it’s also emotional. If I feel frustration that day, I can use that, or I can just carry an intense longing for something good. I want my music to be including and sharing, and this is my way of reaching out in the world. I am also very occupied with politics, but it’s not the same. Music and art is so much more. There is no clear answers or one dimensional feelings, if music really works, it mirrors life, full of contradictions and doubts and humans reaching out for each other with or without words.” 

Could you tell us about your next projects?

“I hope to be touring with Avant Joik this year, and also to finish a recording with my duo with Stian Westerhus, we have a project together which is «unplugged», where we play acoustic instruments. I worked with pump organ at the Opera Ballet, documented on the record Sult (Rune Grammofon) a few years back, and I got into playing more on the organ, so I do that now, with a lot of joy with Stian on acoustic guitars. 

I am also writing a new trombone concerto for Donaueschinger Musiktage which is this fall, it’s called Considering Icarus. And I will also do a piece with experts in AI to help me create new national states that I can use as starting point for a collection of false anthems for me as a soloist with Ensemble Modern.”

Still photo from Avant Joik’s new film for AdK, Berlin, May 2021.

Maja S. K. Ratkje con su amplio rango expresivo a través de su voz, ésta se convierte en el instrumento principal y la electrónica es una extensión de la misma y no es sólo para acompañar, sino que la cambia y modela en tiempo real. Explorada siempre activa en la búsqueda de nuevas sonoridades en géneros tan  diversos como la música concreta, world music, metal, noise y otras mezcla de estilos. Nuestra protagonista es música, cantante, multiinstrumentista y artista noruega.  Posee una una discografía de más de 100 álbumes y ha escrito música para danza, obras de teatro, radio e instalaciones en galerías. Es miembro de la Akademie der Künste de Berlín. Participa en varios proyectos como Sult/Hunger, Aeolian, Spunk, Avant Joik, Maja S. K. Ratkje & Stian Westerhusentre, entre otros muchos.  Agradecemos a Maja por su gentileza en responder esta entrevista. 

¿Qué consideras para combinar los sonidos de tu voz con los electrónicos?

“La forma en que uso mi voz sin electrónica es muy instrumental, lo que significa que hago sonidos mucho más allá del canto ‘normal’, algo que he explorado durante los últimos 25 años en grupos como SPUNK y en colaboración con otros intérpretes vocales como Jaap Blonk. Cuando uso la electrónica, tengo la sensación de que es una extensión de mi instrumento principal, la voz, y cuando toco en tiempo real con la electrónica, como hago cuando toco solo o con Avant Joik, no me siento que la electrónica sea estática o simplemente un acompañamiento para las voces, sino que es algo casi orgánico que puedo cambiar y modelar en tiempo real. Depende mucho del equipo electrónico que elijo usar, que me permite tener la misma flexibilidad como usar un instrumento acústico en vivo. Utilizo una mezcla de software y equipo analógico y creo todo en tiempo real, nada está pregrabado o sampleado cuando toco en vivo. Utilizo mi voz como generador de sonido y alimento mi voz con el equipo electrónico, con eso puedo hacer tantas capas en la música que no podría hacerlas solo con la voz. Con Avant Joik, manipulo tanto mi propia voz como la voz de la cantante joik Katarina Barruk, pero ahí, es importante que siempre escuches la señal directa de la voz, es decir, ella siempre tiene su sonido acústico en la mezcla, para no perder la línea del joik y su vocalización”.

El rango expresivo de tu voz es muy rico y versátil. A veces es lúdico, otras, oscuro e inquietante. Imagino que has participado con tu voz en una obra de teatro o actuación. ¿Cómo fue esa experiencia?

“He usado mi voz de muchas maneras diferentes y he aprendido mucho como vocalista experimentando con la improvisación libre y en colaboración con músicos de todo, desde world music hasta metal. No he practicado el canto clásico, para mí eso es un camino mucho más estrecho, y mi voz no está entrenada para adaptarse a ese idioma sonoro. Sin embargo, puedo hacer muchas cosas que otros cantantes nunca podrían hacer, después de más de 25 años de usar mi cebollino en diferentes escenarios, actuaciones y grabaciones”.

¿Cómo descubrió el ruido como elemento musical?

“Comencé a tocar con sonidos distorsionados en el estudio y también a cantar a través de efectos de guitarra cuando era estudiante en los años 90. Ya estaba familiarizada con la tradición mística de la música concreta y el viejo futurismo, así que no estaba muy lejos. Luego descubrí que había una completa escena con gente tocando y haciendo ruido, y me entusiasmé mucho con esa onda. El ruido es para mí música, aunque muchos artistas de ruido no lo llaman así, pero me encanta el poder del ruido, no lo encuentro deprimente, es bastante relajante cuando el mundo está tan loco como es, el ruido puede ser una medicina y remece a la gente para salir de su zona de confort”.

Entre los diversos proyectos en los que participas se encuentra Aeolian. ¿Podría hablarnos de los instrumentos eólicos inventados?

“Aeolian es una hermosa colaboración entre la artista audiovisual Kathy Hinde y yo. Comenzó como un encargo para escribir una pieza musical para el solista de acordeón Andreas Borregaard y el Red Note Ensemble. La pieza es completamente acústica y todo es mecánico. Aparte de acordeones antiguos, órganos a fuelle, buscamos distintos fuelles nuevos y antiguos. Kathy ha diseñado nuevos instrumentos que los músicos del grupo tocan junto con sus instrumentos habituales. Todo está muy integrado y es una experiencia visual además de musical. Así como el sitio lo dice: ‘Nunca había visto ni oído una panoplia tan caleidoscópica de instrumentos musicales extraños y exóticos utilizados de una manera que anula por completo la idea de novedad. Esto era tan cierto que me encontré mirando los instrumentos habituales (acordeón, flauta, violonchelo, etc.) y me pregunto cuál es la diferencia fundamental entre estos y los artilugios caseros que los rodean’. Imágenes y videos en línea que puede ver si lo deseas. Además, planeo terminar una mezcla de sonido de Aeolian este año, para que la pieza se lance en BIS junto con otro trabajo que interpretará Andreas”.

¿Cuáles son las emociones más recurrentes cuando toca su música?

“Cuando toco música improvisada, como lo hago normalmente como solista o con Avant Joik, mi atención está en la creación de sonido. Es muy exigente y requiere mucha concentración, por lo que no puedo dejar que mis pensamientos divaguen. Tal vez sea un poco como escalar montañas, tienes que estar muy concentrada. A menudo después estoy muy agotada. Pero, por supuesto, también es emocional. Si ese día siento frustración, puedo usar eso, o simplemente puedo llevar un anhelo intenso para algo bueno. Quiero que mi música sea inclusiva y compartida y es esta mi forma de llegar al mundo. También estoy muy ocupada con la política, pero no es lo mismo. La música y el arte son mucho más”.

¿Podrías contarnos sobre tus próximos proyectos?

“Espero estar de gira con Avant Joik este año y también terminar una grabación con mi dúo con Stian Westerhus. Tenemos un proyecto juntos que es ‘desenchufado’, donde tocamos instrumentos acústicos. Trabajé con órgano a fuelle en la Opera de Ballet, documentado en el disco Sult (Rune Grammofon) hace unos años, y empecé a tocar más el órgano, así que ahora lo hago con mucha alegría con Stian en las guitarras acústicas. También estoy escribiendo para el otoño un nuevo concierto para trombón para Donaueschinger Musiktage que se llama ‘Considering Icarus’. Y también haré una pieza con expertos en IA (Inteligencia Artificial) para ayudarme a crear nuevos estados nacionales que pueda usar como punto de partida para una colección de himnos falsos como solista con Ensemble Modern”.

Posted in Blog, Interviews in English, Interviews in Spanish | Leave a comment

Vannstand reviews (in English, Czech, Chilean)

Loop: (…) In Norway, as in other countries, the sea level has risen as a result of climate change. Ratkje declares: “Sometimes you find yourself playing something that grows stronger and stronger, or sounds bigger and bigger. Sea levels may rise significantly, or just a bit, but they WILL rise.” (…)

This eight-piece album is playful, unpredictable, where the violin chords, the buried voices, the movement of the sea, and the piano notes take their own direction, while at other times they meet and mix creating a compulsive language that goes in crescendo, reaching different climaxes. Ratkje’s voice which has different timbral properties, intervenes subtly, merging with the acoustic instruments, while the role in children’s voices is marked throughout the album. This role will also be essential for these children to raise awareness and produce changes in decisions that affect the environment. (Guillermo Escudero)

Record link

Full Moon #122: Uznávaná norská avantgardní skladatelka Maja S. K. Ratkje se během dvacetileté kariéry zdaleka nepohybovala jen na poli současné vážné hudby. Její pozoruhodně bohatý autorský katalog zahrnuje orchestrální i komorní skladby, opery pro děti do tří let, ale také multimediální instalace, tvorbu pro divadlo, galerie. A zvlášť bohaté jsou její zkušenosti s noiseovou hudbou, ať už ve dvojici Fe-Mail nebo ve spolupráci s hlukovým veteránem Lassem Marhaugem. V projektu Vannstand (Vodní hladina), který vznikl roku 2015 na objednávku norské společnosti pro soudobou hudbu nyMusikk, spojuje téma životního prostředí a podoby planety, kterou zdědí naši potomci, s netradičními, ale zároveň vlastně velmi přirozenými tvůrčími východisky.
V osmi částech alba obsahujícího výběr skladeb z původního projektu navštěvujeme pobřeží tisíce kilometrů vzdálených měst Harstad, Bergen, Stavanger a Oslo, která odnepaměti žijí z přítomnosti moře. Základem pro vznik těchto zvukových kompozic se staly údaje zaznamenávající běžné proměny výšek vodní hladiny fjordů v závislosti na odvěkých přírodních cyklech a vlivech Měsíce, které jsou v současnosti proměňovány globálním oteplováním. Na jejich základě pak Ratkje vytvořila grafické partitury interpretované místními dětskými hudebníky.
Organickými skladbami, vyžadujícími kvůli specifickému notovému zápisu velkou míru improvizace, prochází odlišné nálady a podoby vody. Od větrného Bergenu a jeho příbojových vln ve zvucích smyčcových nástrojů, fléten a recitací slova voda v různých jazycích se přesouváme ke třpytivé hladině Harstadu, ztvárněné xylofonem. To klidný Stavanger je zanedlouho bičován rozbouřeným vlnobitím ve strhujících tremoech smyčců. Většina lokalit je zhudebněna vícekrát, a posluchač tak má možnost slyšet dané pobřeží zachycené v rozdílných podobách. Často jsou používány také méně tradiční techniky hry na hudební nástroje i využití lidského hlasu. A tak třeba Harstad C překvapí hřejivými barvami klarinetů, přelévajícím se voláním dětského sboru a brnkáním na struny klavíru.
Přibližně čtyřicetiminutové album, jehož zvukovou realizaci a zdařilý mastering obstarala autorka, ukazuje, že dětská schopnost improvizace a kreativita, dosud úplně nezformovaná naučenými hudebními pravidly a případným ostychem, je stejně hravá a proměnlivá jako voda samotná. Citlivou editací dětských partů Ratkje pod rukama vznikly mnohovrstevnaté skladby, které navzdory tématu nevyznívají pouze temně či úzkostně. Proudí z nich také přirozená radost a mnoho pasáží doprovází upřímný smích s doprovodem šumění mořských vln.
Pro děti měl projekt jistě hned několik významů, a to nejen pro rozvoj jejich vztahu k přírodě a přemýšlení o uměleckém pojetí takto důležitého tématu. Umožnil jim také zažít radost z hudební tvorby, podpořil zvědavost při objevování mnoha možností hudebních nástrojů, vnímání různě zkušených spoluhráčů nebo práci s netradiční partiturou, se kterou se často do styku nedostanou mnozí dospělí hudebníci.
Skladatelčin dlouhodobý zájem o ekologii se tak krásně propojil s nadějí ve vyrůstající, ale i tu naši generaci, která snad předá planetu do opatrnějších rukou. (BARBORA KADLÍČKOVÁ)

Loop: Maja S. K. Ratkje, es música, cantante, multiinstrumentista y artista noruega.  Posee una una discografía de más de 100 álbumes y ha escrito música para danza, obras de teatro de radio e instalaciones de galerías. Es miembro de la Akademie der Künste de Berlín. Participa en varios proyectos como Sult/Hunger, Aeolian, Spunk, Avant Joik, Maja S. K. Ratkje & Stian Westerhusentre, entre otros muchos.  Cuando escuchó la música electrónica de Karlheinz Stockhausen y Arne Nordheim, decidió ser compositora de música contemporánea. En Noruega, como en otros países, el nivel del mar ha crecido producto del cambio climático. Ratkje declara: “A veces te encuentras tocando algo que se hace cada vez más fuerte, o suena cada vez más grande. Los niveles del mar pueden aumentar significativamente, o solo un poco, pero SUCEDERÁN”. Motivo por el cual se crea “Vannstand” (que significa nivel del mar), Maja Ratkje, utiliza medidas locales del nivel del mar para crear partituras, que son interpretadas musicalmente por niños.  Este disco de ocho piezas es lúdico, impredecible, donde los acordes del violín, las voces soterradas, el movimiento del mar, las notas de piano toman su propia dirección, mientras en otros momentos se reúnen y mezclan creando un lenguaje compulsivo que va en crescendo, alcanzando diferentes clímax. La voz de Ratkje que tiene diferentes propiedades tímbricas interviene sutilmente, fusionándose con los instrumentos acústicos, mientras el protagonismo en las voces de niños está marcado en todo el álbum. Este protagonismo será también fundamental para que estos niños generen conciencia y produzcan cambios en las decisiones que afecten el medio ambiente. (Guillermo Escudero)

Posted in Vannstand | Leave a comment


2021; dur: 2 x 60′; A puppet cabaret by Tormod Lindgren and Knut Nærum with music by Ratkje/POING

Theatre Corpus: SIMPLICSISSIMUS is a funny, musical history lesson about the German satirical magazine that was a daring critic of the Nazi regime until 1933. World premiere at Teater Innlandet – Norway the 28th of April 2021.

When Albert Langen and Thomas Theodor Heine in 1896 established the magazine, the Western world of newspapers and magazines were booming with satire and caricature artists. Combining brash and politically daring content, with a bright, immediate, and surprisingly modern graphic style, Simplicissimus targeted the stiff Prussian military figures, and the rigid German social and class distinctions as seen from the more relaxed, liberal atmosphere of Munich. During the Weimar era the magazine continued to publish and took a strong stand against extremists on the left and on the right. As the National Socialists gradually came to power, they issued verbal accusations, attacks, threats and personal intimidation against the artists and writers of Simplicissimus. The editor Thomas Theodor Heine, of jewish orgins, was forced to resign in 1933 and went into exile in Norway between 1938 and 1942. Other members of the team, including Karl Arnold, Olaf Gulbransson, Edward Thöny, Erich Schilling and Wilhelm Schulz remained and toed the Nazi party line, for which they were rewarded by the Nazis. It continued publishing, in declining form, until finally ceasing publication in 1944.

Teater Innlandet: Når humor blir blodig alvor.

På starten av forrige århundre var det tyske satiremagasinet «Simplicissimus» en rød klut for keiser, kirke og myndigheter. Magasinet samlet flere av Europas største forfattere og tegnere som harselerte med autoritetene. Flere av dem med bånd til Norge, som Thomas Theodor Heine og Olaf Gulbransson. Men da Hitler kom til makten, ble satire virkelig farlig, og kunstnerne måtte velge: vitsen eller livet?

Tormod Lindgren, Knut Nærum, POING, Maja S. K. Ratkje, figurteaterkompaniet Theater Corpus og Teater Innlandet går sammen om å lage en musikalsk og humoristisk historietime om satire som våpen.

Simplicissimus er en hyllest til den frie pressen og den politiske satiren som stadig er under press verden over. Møt satirikere, nazister, Josephine Baker, en isbjørn og dansende blyanter i en sterk blanding av skuespill, figurteater og nyskrevet musikk!

Av Knut Nærum og Tormod Lindgren

Konsept, regi, scenografi. figur- og kostymedesign: Tormod Lindgren | Komponist: Maja S. K. Ratkje og POING (Frode Haltli, Rolf-Erik Nystrøm, Håkon Thelin) | Lysdesign: Olav Nordhagen

Musikere: POING
Figurmakere: Tormod Lindgren med Thale Kvam Olsen og Steinar Kaarstein

Dramaturger og oversettere: Christina Just og Thomas Raff

Produsenter Theater Corpus: Tormod Lindgren og Camilla Svingen/Syv mil
Produsent Teater Innlandet: Kari Dæhlin

Posted in Blog, Chamber music with voice/Vocal music, Staged work | Comments Off on Simplicissimus

Avant Joik: Live in Bergen

2021; dur: 40'; Voices and live electronics; 
Co-composed by Katarina Barruk and trad.

Album released on Bergen Kunsthall Records.

Posted in Electronic music | Comments Off on Avant Joik: Live in Bergen

Avant Joik: Live in Bergen

Bergen Kunsthall: «Live in Bergen» captures Avant Joik’s two amazing concerts during the opening weekend of Joar Nan- go’s Festival Exhibition at Bergen Kunsthall in 2020. The album is based on the recordings from two con- certs held at Landmark, Bergen Kunsthall on 4 Sep- tember 2020 and presents for the first time the groundbreaking music of Avant Joik on vinyl.

Avant Joik is Maja Solveig Kjelstrup Ratkje (vocals and live electronics) and Katarina Barruk (vocals/joik) with live visuals by Matti Aikio, and blends joik and vocal experi- mentation with an electronic, experimental palette, evoking the eerie, contemplative atmospheres of the North, while the turmoil and distortion of an untamed, forceful nature lurks beneath.

“Live in Bergen” consists of three collaborative compositions by Ratkje and Barruk. Aikio’s visuals from the concert feature in the cover design of the new album.

Stuora Várrie is a traditional joik that the performers bring into a windy mountain landscape, where organic sounds are mixed with joik and abstract impressions of nature.

Ubmejen Jiännuo (Ume River) is another traditional joik. The joik is from an era when the Ume-river was not yet built. But Barruk says that in her lifetime she has never seen it like that, and when she joiks it she can see how the river was when it was still running free. For this composition Ratkje uses just vocals as accompaniment.

Surveillance features Barruk’s own lyrics and melody based on joik, where she tries to take herself and the listeners to an emotinal state of mind and a certain event and place. It is inspired by a story that has been told to her. In both versions of Surveillance Barruk uses traditio- nal Saami brooches as instruments, picked up by Ratkje’s software and accompanying the vocals. The sparkling brooches are matched by Aikio’s visual images of light being reflected by water and ice:

To show, that they have, that they have, power. Have skinned our silver, because they do not know. Because they do not know.
But we know, among us, among us, there is power.

Buy album (LP/digital) on Bandcamp.

Record reviews


A1. Surveillance jah Sïlbbaskiđđeme, A2. Stuora Várrie, B1. Ubmejen Jiännuo, B2. Surveillance jah Fámmuo

Recorded live at Landmark, Bergen Kunsthall, 4 September 2020

Live sound by Jonas Skarmark. Mixed by Njål Paulsberg. Mastered by Maja S. K. Ratkje. Cover art by Matti Aikio. Cover design by Blank Blank / Petri Henriksson.

Produced by Avant Joik: Katarina Barruk, Maja S. K. Ratkje and Matti Aikio.

Released by Bergen Kunsthall Records, April 2021

Posted in Blog, Full length album features, Mixed media/Vinyl/Other shapes, Recorded improvisation | Tagged , | Leave a comment


Motvind records: ’Vannstand’ (Sea Level) is a tribute to the slowly pulsating tidal shifts along the length of the Norwegian coastline. In Vannstand children are given the opportunity to reflect and respond musically to their relationship with the coast, the water and the sea. The composer, Maja S. K. Ratkje states: What could be more natural than kids making sounds as part of a composition that’s about our own future? Ratkje has been an outspoken voice on environmental issues for years. Vannstand is a continuation of this commitment where she unites new music and the inheritors of our planet. She uses local sea level measurements to create scores, which in turn are interpreted musically by children. She has done a tremendous job editing their contributions into a multidimensional piece that balances tension, clearity, beauty and playfulness.

Vannstand, commisioned by nyMusikk, started in 2015 and was in the years that followed set up as sound installations in different versions in Oslo, Bergen, Stavanger, Harstad and Bodø. This album is a mix of excerpts from those installations. One would imagine a piece regarding such enormous concepts as tidal waves (generated by the Moon’s gravitational pulls) and changes in sea levels (affected by weather systems and climate changes) being a rather loud and harsh affair. Maybe this insinuation is connected to the impressive body of work she has done with noise music. Vannstand is in any case filled with subtle and precise fragments of grand dramas and sweet melodies. Over eight movements, the music is growing with close interplay and sudden shifts. The sound mix, based on the 8 channel sound installations, is exquisite, obviously done by the composer.

The life-giving sea has been the basis for growth and development, and now human influence is changing the seemingly eternal cycle along the Norwegian coast. Ratkje: Sometimes you find yourself playing something that grows stronger and stronger, or sounds bigger and bigger. Sea levels may rise significantly, or just a bit, but they WILL rise.
Motvind Records has until now released mostly debut albums of young and talented musicans based in Scandinavia. For our 10th album release we wanted to celebrate our first years 3 years as a record company. So, with Maja S. K. Ratkje approaching us about a possible release of her seminal work Vannstand, we thought the timing was perfect. Ratkje, putting the musical piece in a larger context, has been a huge source of inspiration for everyone being concerned and oriented towards how the music scene in Norway is handling the recent development of the enormous oil and weapon capital, especially in terms of sponsorships.

Record reviews

Release date 12 March 2021, Motvind Records.

Buy album (LP/digital) on Bandcamp or Tiger Record Store.

Recorded, mixed and mastered by Maja S. K. Ratkje, Oslo, Bergen, Harstad, Stavanger, Svartskog. Cover art by Frida Helene Haltli: “Verden og alt vi har hviler på barna våre”. Sleeve design by Egil Kalman.

“All which is heard on the record was also used in the installations. As the installations were about 20 minutes long each, I had more than enough to choose from when I wanted to make a record. And I had already chosen all the good parts for the installations, so I didn’t need to go through all the original recordings again. I have no longer an overview of how much recorded material I have, but that must be hours and hours. 
The kids were recorded in small groups or as soloists, but mostly two-three of them playing together, as far as I can recall. Then I have composed with all the files, making ensemble music out from what ideas I had for putting it all together. The sound files comprising the work session looks like tons of small fragments, but the music sounds like a continuity. I am also mixing in field recordings of the shore, but that isn’t necessarily from the cities that the kids were recorded, it is something I had in my archive from before, and those files are mixed differently for each installation too, so they are unique for each version of Vannstand. The idea was to make transitions between the wind and water sounds on the instruments and the sound of the shore. It’s also in the sounds from the shore that the kids use their voices saying “water” in the languages that they are familiar with. In Norway we have other mother tongues than Norwegian:-) For example, the Sami word for water is found in the installation in Harstad, which is in the north. And in the Oslo version, most of them had mother tongues from other places, which was really cool. The school that most of them were from (Tøyen) has a lot of children coming from immigrant background. When the premiere of the Oslo installation was in the foyer of the Norwegian Opera and Ballet, many of them had never been near that house before. You can hear some sections with whispering, others with saying “water” playfully or even making some riddles with the word.”

Posted in Blog, Full length album features, Mixed media/Vinyl/Other shapes, Recorded compositions | Tagged | Comments Off on Vannstand

20 Norwegian Piano Miniatures

Twenty piano miniatures by some of the most trendsetting composers in Norway around the year 2000 — it has been a joy to be able to be part of it!
This project was initiated by Viktor Mjøen of the music publisher Blåmann Musikkforlag. The idea was that limiting the length and complexity of the pieces would enable even young performers to play the music. But in this richly luxuriant bouquet it is not difficult to find both simplicity and complexity! Enjoy the experience!

-Håvard Gimse

Music by Nils Henrik Asheim, Jon Balke, Antonio Bibalo, Eivind Buene, Magne Hegdal, Jan Gunnar Hoff, Egil Hovland, Ketil Hvoslef, Dagfinn Koch, Jon Øivind Ness, Knut Nystedt, Wolfgang Plagge, Maja S. K. Ratkje, Asbjørn Schaathun, Helge Sunde, Olav Anton Thommessen, Lasse Thoresen, Therese Birkelund Ulvo, Knut Vaage and Christian Wallumrød.

On this record: Two small pieces for Arnold S.

Buy album at Bandcamp.

Released January 29, 2021 on Fabra.

Recorded at Den Gamle Logen
in Oslo, 2015, 2018 and 2020
Recorded and edited by Geir Inge Lotsberg
Piano technician:
Thron Irby
Supported by:
Norwegian Academy of Music
Liner notes: Bjørn Kruse
Translation: Shari Gerber Nilsen
Photography and design: Erik(sen

Posted in Blog, Compilations, Recorded compositions | Leave a comment

Works for String Orchestra, other reviews in Norwegian

photo by Marte Haltli

Ukens anbefaling (Spellemann spesial): Maja S.K. Ratkje – Works for String Orchestra

av Ola Nordahl 13.02.21, Musikkskriverier

Det pågår noe så sjeldent som en liten estetisk debatt (eller krangel om du vil) i det norske samtidsmusikkmiljøet for tiden. (…) I anmeldelsen lar Emil Bernhardt det tydelig komme fram at plata stryker ham mothårs, og han legger deler av skylda på Ratkjes bakgrunn som improvisasjonsmusiker. Hovedpoenget hans ser ut til å være, for å si det med en spissformulert overforenkling, at improvisasjon som metode gir ullen form. 

(…)Jeg har ikke tenkt å melde meg på i debatten (ikke det at jeg ikke har meninger, altså), men jeg fikk lyst til å sette meg litt inn i plata. Ikke minst siden den plutselig ble dobbelt aktuell et par dager senere da det ble annonsert at den er nominert til TONOs komponistpris (en særpris ifbm Spellemannprisen). 

Dette er ikke en grundig anmeldelse, men en oppfordring til å lytte – og til å lytte flere ganger. De to verkene på plata har et voldsomt klanglig spenn. På samme måte som med Ratkjes stykke Asyols, som jeg skrev om i Ballade i fjor, kan stykkene føles litt «episodiske» ved første gjennomhøring. Om Asylos skrev jeg at «jeg måtte gi verket litt tid og la det gå gjennom noen runder med tolkning, før jeg følte at jeg helt fikk grep om hva Ratkje ønsket å si». Det samme gjelder helt klart denne plata. Men at kunst tar tid å komme inn på er ikke diskvalifiserende. Tvert i mot. Den beste musikken er i mine ører den som man kan tilbringe mange oppmerksomme og konsentrerte stunder med. Så derfor er altså ukens klassiske musikkanbefaling å bruke et par timer på Maja SK Ratkjes Pictures From a Sinking City og Tale of Lead and Frozen Light

Verkene er for øvrig helt ypperlig framført av Trondheimsolistene.

Record link

Løse tråder

Maja S. K. Ratkjes musikalske verden er rik, men venter på sin egen komponist.

Emil Bernhardt, Morgenbladet februar 2021

Å improvisere er en takknemlig aktivitet for musikere og komponister. I gnistrende øyeblikk er plutselig alt på plass! Men selv om improvisasjonens materiale her og nå kan virke viktig og betydningsfullt, skyldes det mer at det produseres i sanntid – altså nettopp her og nå – enn materialet selv. Improvisasjonen unnslipper riktignok den ettertankens tid som ofte skaper utfordringer. På den annen side er det først denne ettertanken som kan gi materialet vekt.

Komponisten Maja S. K. Ratkje arbeider både med komposisjon og improvisasjon. I omslaget til en ny plate med to store verk for strykeorkester, understreker hun hvordan disse to tilnærmingene henger sammen, noe som gir god mening. Til tross for viktige forskjeller er både Pictures From a Sinking City og Tale of Lead and Frozen Light kjennetegnet av en tidvis risikabel balansegang mellom eventyrlig idérikdom og retningsløs kaving.(…)

Om improvisasjonens energi, som utvilsomt preger disse verkene, blir en lumsk venn gitt en kompositorisk ambisjon, kunne man tenke seg at nettopp den subtile balansen mellom det ukontrollerte og det refleksive kunne utvikles til et mer overordnet konsept. Noe slikt har jeg nok hørt i flere av Ratkjes tidligere verk. Her skulle tanken derimot flagre med sitt fravær.

Mitt svar til Bernhardts anmeldelse
Posted in Blog, Works for String Orchestra | Comments Off on Works for String Orchestra, other reviews in Norwegian

Interview in TQ Zine

by Rory Carr, TQ38/39/40, a TUSK Virtual special triple issue, published Jan 2021

“It’s hard to keep up the mood and inspiration in these times, but it helps to keep myself busy with taking on unfinished tasks and being flexible enough to jump onto new possibilities that may appear suddenly because of the situation changing all the time. The corona lockdown video for TUSK was an example of that. There has been many other concert like events, where I look upon streaming as an art platform rather than just broadcasting something that would be much better live. Live music is after all the best way to experience music, where everything is at stake, and that you are in the same room, sharing the same time and space, the NOW with your audience and fellow musicians. Nothing can beat that.”

Album link

Order the issue to read the full text.

Posted in Blog, Interviews in English | Comments Off on Interview in TQ Zine

Corona lockdown concert for TUSK Festival 2020 reviewed in TQ Zine

by Rory Carr, TQ38/39/40, a TUSK Virtual special triple issue, published Jan 2021

“There’s a clichéd joke about watching live electronic music shows which says you might as well be watching someone read their emails. The physical gestures required to make music with laptops and other digital devices are the same as those for office work, small movements that do not inspire an audience to move and be moved by an artist. You can’t see what the artist behind a screen is doing in the way you can with a guitarist or a drummer. Maja SK Ratkje’s live electronic performance for Tusk works around that problem by giving us a very close-up view into the creative process. Or rather, her children do, because the whole thing was filmed by 11 year old Marte and 13 year old Elias. ”


“Afterwards Maja jumped into the livestream comments thread to say thanks for the overwhelmingly positive response her set & the children’s film work received there. Someone suggests releasing a recording of the set, and two days later it is up on Bandcamp to hear and to buy. I recommend checking it out.”

Read the rest as well as an interview(!) by ordering the issue at TQ Zine.

Album link (and buy access to the film as well!)

Posted in Blog, Other album reviews | Leave a comment

Can music be “true”?

Text written for Nordic Music Days 2019. Festival theme is “truth”.

How true is art? Should art be true? The answer lies already in the semantics! The word ‘art’, present in ‘artificial’, even so in Norwegian translation, ‘kunst’ in ‘kunstig’. Thank god that we artists are not responsible for facts the way they present scientific research! Art is not a copy of reality and should not make that a goal, neither to present «truth». «Truth» as we know it from how it is dealt with politically or socially needs confrontation and adjustment. And art or music is to me the ultimate way of dealing with that. Compared to reality, art be contradictive and exaggerative, and I postulate that music is by nature more high-resolutive in its multilayers of intentions and perceptions as well as the sheer physicality of sound and movement than any other art form. Music is and should always be completely irresponsible. At the same time, artistic expression, or art, is an invaluable platform for communicating new insight on «truth» in a society, with the freedom to take any stand, ideally speaking, provided that we have a society that supports freedom of speech. 

The great German poet and writer Bertolt Brecht said that “art is not a mirror held up to reality/society, but a hammer with which to shape it”, and by encouraging exaggerated or «unnatural» sides of human behavior, he aimed to lift the potential of the audience’ understanding of reality. Defamiliarisation or alienation as a tool to help people see the world as it really is. An artistic approach to new aesthetics, but also with a political agenda, if people discover its faults, a necessary change will be pushed forward. Music being more abstract by nature than theatre, has perhaps a stronger and more direct, emotional influence. Combined with other arts such as language, movement and visuals, its potential is enormous. Brecht describes to me why we need art – and music – as a security control for a civilised, empathic society. We need art that takes us to new places, emotionally and intellectually.

Each work creates its own rules. The identity of a work is often hidden in the presentation given, or lies behind as something to be explored or discovered. I Ekkokammer 2.0, I started by recording individual interviews with six of the singers in Trondheim Voices about their view on the singers’ role, the potential of a voice and also about their background as singers, what was their first performance memories, how did they eventually manage to find their own voice etc. All this was churned into the work, given new contexts and partitioned, so that the autobiographical elements is really twisted, but still being true to its sources. The spoken text in the performance is exactly as it was told in the interviews, oral mistakes are not corrected, and there are hardly any dialect adjustments, but the textual lines are shared among the performers, the lines are not true to the person who pronounce them on stage. Sometimes they belong to that person, but you will never now, and the singers don’t even know the origin of the lines they are saying, they can only guess. Interestingly enough, after having worked with Ekkokammer for a while and done several performances, it seems to be less and less important who said what originally, and the singers also seem to forget. It all goes up a greater entity.

On the question “how to deal with truth” in my work, I mean that it is important to be true to your intentions. And also to be open to changes along the way. A checkpoint is always if the creative process is true to an inner motivation, and not the opposite: what is expected, what is the format required, what is the best way to achieve success. It’s not easy to be cocksure that you have a true artistic method, but to aim for it is a continuous and active decision, not something that you can take for granted.

We cannot discover the truth about barbarous conditions without thinking of those who suffer from them; cannot proceed unless we shake off every trace of cowardice; and when we seek to discern the true state of affairs in regard to those who are ready to use the knowledge we give them, we must also consider the necessity of offering them the truth in such a manner that it will be a weapon in their hands, and at the same time we must do it so cunningly that the enemy will not discover and hinder our offer of the truth.

«Writing the Truth: Five Difficulties» Bertolt Brecht 1935

Posted in Blog, by Maja in English | Leave a comment

Svar til Emil Bernhardts kritikk i Morgenbladet (NO)

Svar til Emil Bernhardts kritikk i Morgenbladet (link for abonnenter).

Mitt sammendrag: Komponisten driver også med improvisasjon. Derfor viser verkene hennes stor idérikdom. Når de komponerte verkene hennes ikke fungerer, er det fordi den utemmede improviseringa tar overhånd. Når de fungerer er det fordi det er et konsept der hvor improvisasjon får betydning på et overordnet nivå.

Eksperiment: Bytt ut ‘improvisasjon’ over med for eksempel ‘skigåing’, ’vedhogging’ eller ‘joik’!

Det er vel ikke god skikk å svare på anmeldelser, men når anmelderen insiterer på at musikken er laget på andre premisser enn den faktisk er, så trengs det en oppklaring.

Det er ingen improvisering på denne plata, ikke joiking heller, selv om det skjer på andre av mine utgivelser. (På Avant Joik som kommer i april, er det faktisk begge deler.)

Works for String Orchestra inneholder to verk for strykeorkester som har blitt til på den gamle, kjedelige måten, ved skrivebordet, over lang tid. Ikke til forkleinelse for improvisasjon som verktøy i komponering. Et kunstig skille for så vidt, vi komponister må jo «finne på» uansett når vi skaper, men jeg skjønner jo hva han legger i det. Men når jeg ikke aksepterer premisset, at improvisasjonen ligger til grunn for komponeringa, hva sitter vi igjen med da? Det virker ikke som EB engang forsøker en annen tilnærming.

Bernhardt må gjerne skrive mer om bruken av improvisasjon i komponert musikk, alle burde skrive masse om det, og det er kjempeinteressant! (Og takk og lov for at vi får lese anmeldelser av samtidsmusikk i ordentlige aviser. Mer av det og!)

EB hører musikken som «eventyrlig idérikdom og retningsløs kaving», det er herlig at anmeldere tør å skrive saftige anmeldelser, så fulle av idérikdom. Selv om premisset her er feil. Og når man følger tanken videre fra premisset om improvisasjonen som «utvilsomt preger disse verkene», så ilegges musikken en motivasjon som handler om å sprenge rammer, utforske ville spilleteknikker og være et oppkomme av ideer, samt å være skrevet fra A til Å.

Jeg har masse å si om verdien av improvisasjon, men er det én ting jeg har lært som improvisasjonskunstner så er det begrensning – innsnevring og konkretisering, samt det å si (altså plassere et musikalsk element) rett ting til rett tid (det kan også være «ulogisk» – med viten og vilje), altså form! Uvurdelig erfaring for en komponist.

EBs syn på improvisasjonsfaget er et gammeldags, forstokket syn: «en lumsk venn gitt en kompositorisk ambisjon», noe som kan gi både «fabulerende eksperimentering» og «flegmatisk ubestemmelighet». Videre leser han seg blind på intervjuet som Bodil Maroni Jensen gjorde med meg på oppdrag fra Fabra og forstår alt i værste mening, tilpasset hans premiss. Ja, jeg svarer på forskjellene og likhetene mellom å improvisere og komponere også der (selv om jeg kanskje burde ha insistert på å snakke utelukkende om konsept, form og struktur i verkene – men jeg er usikker på hvor interessant det hadde blitt for et vanlig publikum. (Den som vil, kan godt lete i både rekker, omvendinger, komplementærmateriale, reduksjoner, addisjoner, metriske og harmoniske modulasjoner, samt en masse Beethoven-sitater.))

Jeg kjenner mange komponister som både går på ski og improviserer. Men ikke alle går på ski i offentligheten, da. Smart, med tanke på at da slipper de å bli straffet eller belønnet i lys av først og fremst det når de anmeldes som komponister. Det er selvsagt bra (men litt sårt, så klart), og i orden at mine (mindre åpenbare eller forståelige?) løsninger ikke finner gjenklang hos en kunnskapsrik og viktig anmelder, men ikke skyld på improvisasjonen når du ikke liker det, det blir for enkelt! Men takk for at du tar sats.

Record link

Posted in Blog, by Maja in Norwegian | Leave a comment

Corona lockdown concert for TUSK Festival 2020

2020; dur: 33'; Voice and live electronics

Album released on Bandcamp. This work was awarded an Honorary Mention at ZKM’s Giga-Hertz Awards 2021.

Album link
Posted in Blog, Electronic music | Comments Off on Corona lockdown concert for TUSK Festival 2020

Works for String Orchestra reviewed by Dagens Nyheter (SE)


(…) I händerna på denna stråkorkester blir det en allvarsam lek där det destruktiva – verket är inspirerat av såväl myten om Atlantis, översvämningarna i Venedig och den rådande klimatkrisen – är en förutsätting för det konstruktiva. En mirakulös musik som tjuraktigt stångar sig igenom vår tids dystopier och pessimism.

Bästa spår: hela albumet.”

-Martin Nyström

Album link

Posted in Blog, Works for String Orchestra | Leave a comment

Being for the Benefit of Kafé Hærverk!

Record link (on Bandcamp only)

This compilation contains 8 hours of genuine never before released music from 64 contributers. Supporting Kafé Hærverk maintain a scene for experimental music in Oslo, it’s also a unique opportunity to dive into a small part of the diverse musical universe surrounding us.

Contribution by Maja S. K. Ratkje: Noise for Hærverk

Released January 15, 2021


Kafé Hærverk is a concert venue, club, bar and record store located in downtown Oslo since 2017.

Posted in Blog, Compilations | Leave a comment

Echo Chamber 3.0/Ekkokammer 3.0 reviews in Norwegian

(…)Verket til Ratkje er, på mange måter, en collage av hennes egne erfaringer som kunstner, satt sammen med hva de ni vokalistene har erfart. Og satt sammen er dette aldeles nydelig gjennomført.

(…)Vi får gospel i form av «Working on a building», og musikken er med på å få oss til å sitte ytterst på stolen og virkelig følge med i hva som foregår. Og hele veien fungerer stemmene sammen som hadde de ikke gjort noe annet hele livet.

(…)Og etter en relativt «fri» avdeling, dukker bruremarsjen fra Gudbrandsdalen opp, nærmest som en åpenbaring, med innslag av opera og den blir fremført som jeg er overbevist om at den aldri tidligere er blitt fremført i dalføret mellom Lillehammer og Dombås. Vakkert og ytterst kreativt! Og når den blir liggende under en fortelling om hvorfor en av vokalistene ikke klarer å la være å synge, blir dette fantastisk.(…)

-Jan Granlie, Salt Peanuts

Record link

Posted in Echo Chamber 3.0/Ekkokammer 3.0 | Comments Off on Echo Chamber 3.0/Ekkokammer 3.0 reviews in Norwegian

Buddy til S. K. Ratkje! (NO)

photo: Norsk Jazzforum

Intervju i NTT

Det føles riktig at det ble utdelt to Buddy-priser i år – regelboka gikk jo på peisen for lenge siden – og jubelen i mange hjørner av musikken var stor da Maja S.K. Ratkje også mottok statuetten denne uken. Majas mangslungne virke kan dere lese mye mer om i det nyeste nummeret av Jazznytt, der hun blir portrettintervjuet av Ando Woltmann, men vi måtte også prate med henne om dette.

Hei, Maja, gratulerer!
– Tusen takk!

Det blir litt sportsjournalist-spørsmål i starten her. Ble du overraska?
– Det var helt fullstendig julekveld på kjerringa – jeg skjønte ingenting, hæ, hvorfor får jeg denne fine statuen til jul av dere? Jeg kjente den forsåvidt igjen, da, men kobla ikke før de sa hva det var.

Hva har du tenkt på etter at du fikk den?
– Jeg er overvelda over alle de hyggelige meldingene fra folk som har fulgt med på musikken min. Mange der ute syns det er stas, og det er kjemperørende – så jeg har jo egentlig svart på alle de tingene,, mer enn jeg har rukket å reflektere. Jeg følte meg forsåvidt ferdigtygd etter intervjuet med Ando, da fikk jeg anledning til å tenke på hva mitt virke består i. Man er i nuet som skapende musiker, det er ikke så mye tid til å få satt seg ned og gjort opp regning, selv ikke i koronaen. Men det er også sunt å se seg litt tilbake – man husker hva som var kick, hva som var viktig og riktig på ulike tidspunkt. Det er fint å se det, og prøve å ta litt lærdom av det.

Har du noen eksempler?
– Det er mye som jeg ikke “vet” at jeg har gjort, men som jeg kommer på tilfeldigvis – oj, det har skjedd. Jeg tror man lett kan bli opptatt av tingene man har gjort før som ligner på, eller passer inn i der man er nå. Sånn sett skrives historien hele tiden om i lys av der man er. Og det å komme på det som ikke passer inn kan være veldig viktig. Men måten vi jobba med SPUNK må kanskje være det viktigste, egentlig. Den åpenheten vi har hatt, det er litt grensesprengende i det arbeidet vi gjorde der. Det startet til venstre for alt – og jeg måtte ha noen år med etterpåklokskap for å se hvor radikale vi var. Jeg hadde nok ikke vært utøver hvis det ikke hadde vært for SPUNK, det er på en måte de jeg må takke for det, og en del av prisen føles på vegne av dem. Jeg vet at jeg ikke hadde vært utøvende uten det.

Hva hadde du gjort hvis du ikke gjorde det?
– Jeg er jo en musikklagende person, så noe ville det ha vært, men alle de årene med øving er vanskelig å se for seg på samme vis. Du må ha det grunnlaget for å bli bra, og jeg hadde ikke nødvendigvis hatt det uten den setting. Det er så mye man kan bruke tiden på. Til syvende og sist har det å bli en mer lydhør og fleksibel musiker vært utrolig viktig. Jeg har alt å takke de for.

La oss si at en del av Buddy-prisen var at du fikk et helt år til – et 2021 som går paralelt med det vanlige – og du må bruke det på musikk, men ikke på det du holder på med til vanlig. Hva ville du gjort da?
– Da skulle jeg gått årsstudie på folkemusikkakademiet. Jeg skulle gått der og lært meg ordentlig å spille fele. Det kunne jeg svare på én gang, haha! Man bør lære seg noe nytt hele tiden, jeg tror det er veldig bra for hjernen. Mormora mi lærte fransk etter hun ble pensjonist. Så det kan være hva som helst, det trenger ikke være musikk. Men det er nyttig å holde hodet i gang.

Du er jo også med i Svartskog Spellemannslag.
– Ja, det har vært hobbyprosjekt hele veien. Det er bare et vanlig gammaldans- eller folkemusikkorkester. Frode (Haltli, journ.anm) er den eneste som er proff på instrumentet han spiller. Vi er 20 stykker nå, og øker stadig. En av naboene lærte seg å spille kontrabass for å være med, han kjøpte en kontrabass av Mats Eilertsen, hahaha! Uten at det bare gjelder spellemannslag er det fint å holde med musikk på mange nivåer, og også jobbe med musikk på en måte som ikke er så “farlig” – det skal ikke på operaen, liksom. Musikk kan jo brukes som dans, på gamlehjem, til film… til utrolig mye. Det er fint at ikke alt skal være det største formatet, men at man kan leke litt og ha rom hvor det er lov til å kose seg. Derfor sier jeg også ofte ja til nye konstellasjoner om noen har lyst til å ha meg med. Ofte klaffer det ikke, men plutselig har jeg tid, og det er veldig gøy. Jeg var med en gjeng på lillehammer, med Eskild Myrvoll nå nylig – det er bra å gjøre.

De fleste av oss starter jo med musikk som en aktivitet, og det er fint å holde på at ikke alt skal være en del av en stor plan – men at noen ting bare kan være det du gjør tirsdag klokka 5, om det gir mening.
– Ja, i dag har jeg brukt på julaften i kirka. Jeg er ikke noe religiøs, men vi tok med ungene og spilte inn – det føles viktig, og det er kjempefint. Det skal være sånn – ikke overprodusert. Det skal være sosialt. Musikk er noe man gjør med noen andre. Man blir med – eller man hører noe på radioen og synger med. Og så må det selvsagt øves, men jeg har aldri vært noe flink til å øve alene, haha! Bortsett fra da jeg fikk jobben med å lage musikk til Sult, da måtte jeg øve som en gal og da var jeg enmannssorkester, så jeg kunne ikke lene meg på andre!

Under Motvind-festivalen i år holdt Andreas Hoem Røysum en innledning for ditt sett med Lasse Marhaug hvor han snakket om inspirasjonen fra deg, som en musiker med sosialt engasjement og som også har satt i gang ting selv. Tenker du på om du har satt et godt eksempel?
– Det er vanskelig å sette fingeren på. Jeg hørte ikke talen til Andreas, men jeg hørte rykter om den. Det var veldig hyggelig, og vi har snakket masse om de tingene her – jeg snakket til og med med ham i går. Jeg kan ikke påberope meg så mye ære for ting, mye hadde kanskje skjedd uansett. Men det er bra at en ny generasjon er opptatt av store spørsmål, ikke bare kulturpolitikk, men plassen jobben vår har i samfunnet, og påvirkningen vi har. Det kan man ikke kimse av. Selv om det til tider har vært å rope mot en kjempestor vegg, har det funka. Det har vært gjennomslag for ting.

Ett poeng er politikken, men en annen ting er mandatet musikere har for å få ting til å skje selv – som arrangører, og så videre.
– Det var en dyd av nødvendighet – måten jeg har valgt å jobbe med musikk på er å være aktuell, hvor ting skjer. Og hvis ikke det er i interaksjon med samfunnet, virker det fake. Jeg ble nødt til å gjøre ting, og forholde meg til det jeg så rundt meg som jeg syntes var urettferdig. Det første var oljesponsing og måten vi snakket om det på. Da tenkte jeg det var viktig å si noe der, og vi var veldig aktive en stund, i samarbeid med flere også. Vi så jo også at ting skjedde der, det var mulig å få endring. Jeg vil ikke ta æren for det, men det er mulig for kulturen til å endre beslutning. Du får heller ikke mer moro enn du lager sjøl, og hvis det ikke finnes en plass i mainstream, må man lage en. At noen fra feltet vil gjøre sånne ting er positivt.

Hvor tenker du vi er nå – og hva slags kulturliv ønsker du deg fremover?
– Jeg håper på et mer bærekraftig kulturliv – at man ikke fortsetter å akselerere trafikken verden rundt for enkeltoppdrag. Det må vi slutte med – vi må reise saktere og gjøre flere ting når vi kommer til et sted. Man må se på bestemmelser om eksklusivitet, at band eller artister har i kontrakten at de kun kan spille ett sted i området de kommer til. Vi må slutte med det. Vi trenger et mer bærekraftig konsertliv – det handler ikke bare om miljø og økonomi, det er også psykologisk. Det kan jeg si etter mange års turnévirksomhet, jeg har brukt opp min kvote for lengst og har trappa ned – det er ikke alle som er lagd for noe sånt. Jeg syns støtteordninger bør reflektere det litt mer. Å sende ned folk på underskudd til Japan for å gjøre få konserter er ikke bra, det er ikke der vi bør bruke kulturpengene. Jeg ønsker ikke mindre penger til kultur, men ønsker å bruke det smartere. Det er en type diskusjon vi må kunne ha samtidig som vi ikke blir underdanige eller skjemmes over et statsstøtta kulturliv.

Posted in Blog, Interviews in Norwegian, Danish, Swedish | Comments Off on Buddy til S. K. Ratkje! (NO)