Articles by Maja

Musikk å drømme til (NO)

Virkelighetsflukt kan være farlig, trist, underholdende og konstruktivt, her med John, John, The Dreamers og The Dreamers. I filmen The Dreamers (2010) møtes tre filminteresserte ungdommer. De stenger bokstavelig talt verden ute og dyrker et intimt spill med filmreferanser, erotikk og desperasjon. Ute ruller ungdomsopprøret i Paris’ gater på slutten av 1960-tallet, en vaskeekte virkelighet …

Musikk å drømme til (NO) Read More »

Skimrende, stolt, alene, og med et lurt blikk (NO)

Published in the book “Arne Nordheim, Ingen -ismer for meg, takk!” by Orfeus Publishing & Henie Onstad Kunstsenter, 2013. 16. juni 2010 begraves Arne Nordheim på statens regning. Det er en nydelig seremoni i Oslo Domkirke, med mye musikk. Staten er selvsagt også representert. “Arne Nordheim var en ruvende skikkelse i norsk og internasjonalt musikkliv”, …

Skimrende, stolt, alene, og med et lurt blikk (NO) Read More »

“De tre vise aper” i norsk kulturliv (NO)

Alle har en stemme, den som roper eller den som hvisker, eller de som i taushet skriker høyest av alle. Konsertserien Voices That Matter nærmer seg slutten, med siste konsert idag. Jeg åpnet konsertserien forrige uke med en solokonsert i Johanneskirken. Stemmestøy i HC Giljes lysinnstallasjon var et desidert høydepunkt som soloartist så langt i …

“De tre vise aper” i norsk kulturliv (NO) Read More »

Stemmer som teller (NO)

Festspillene i Bergen: “Det er få kunstnere i dag som mener noe offentlig utover støtteordninger og kulturpolitikk. Jeg ønsker å veie opp for den rådende trenden av privatutleverende, selvforherligende populærkultur som vi ser alt for mye av” skriver Maja K. Ratkje, som har kuratert konsertserien Voices That Matter. Av alle instrumenter er stemmen det mest …

Stemmer som teller (NO) Read More »

Den totale innlevelse i lyd? (NO)

Det er lett å bli henført av Ruben Sverre Gjertsens musikk. Det er også lett å spore av. Ruben Sverre Gjertsen er en av landets fremste unge komponister, noe utgivelsen Gamelan Terrains bekrefter. Platen inneholder sju komposisjoner for ulike kammermusikkformater skrevet fra 1999 til 2009. Den nyeste er tittelsporet, en over 20 minutter lang komposisjon …

Den totale innlevelse i lyd? (NO) Read More »

‘best’ = ‘mest populær’? (NO)

Norgeshistoriens 100 beste plater Jeg har alltid elsket lister! De er et bra utgangspunkt for diskusjoner. Det er ofte de mest interesserte som liker å lage lister og lete etter uventede ting i andres. Morgenbladet og Falck forlags storsatsning er utvilsomt skapt i beste hensikt, men jeg savner en drøfting rundt begrepet ‘beste’. Jeg mistenker …

‘best’ = ‘mest populær’? (NO) Read More »

Bjørn Fongaard: Elektrofoni – Works For Micro Intervallic Guitar 1965-1978 (Prisma Records, 2010) (NO)

Einsteins hypotese om at masse og tid er relative, har utrolig nok latt seg teste og bekrefte. Jeg påstår ikke at den norske komponisten Bjørn Fongaard kan jevnstilles med fysikeren, men her finnes en parallell. På 1960-tallet, i en tid da de mest moderne komponistene arbeidet med å likestille oktavens tolv halvtonetrinn, startet Fongaard sitt …

Bjørn Fongaard: Elektrofoni – Works For Micro Intervallic Guitar 1965-1978 (Prisma Records, 2010) (NO) Read More »

Skitne penger (NO)

Aftenposten: Bylarm støtter Statoils splitt og hersk i norsk musikkliv. ELIN ØYEN VISTER – lydkunstner, DJ og komponist (photo: Carsten Aniksdal) MAJA SOLVEIG KJELSTRUP RATKJE – komponist og musiker Publisert: 18.02.11 Den store forskjellen. I dag blir det store Statoil-stipendet nok en gang utdelt under Bylarm. Stipendet er økt til svimlende én million kroner og …

Skitne penger (NO) Read More »

Guts med guts (NO)

Morgenbladet: Vrengt kropp blir til vakker musikk. photo: Karl Edwin Scullin Jenny Hval er en dyktig skribent og romanforfatter, musikalsk kjent som Rockettothesky, med guts nok til å stå frem som en litt atypisk skikkelse i det norske hjerte/smerte-hegemoniet. Nå har hun laget Viscera, sin første plate i sitt eget, virkelige navn. (Ble det for …

Guts med guts (NO) Read More »

Plutselig kveld (NO)

Morgenbladet:
Jeg lytter til Epitaffio (1963) av Arne Nordheim, et avgjørende stykke i hans produksjon og i norsk musikkhistorie.Innledningen har den nordheimske signaturen som vi kjenner så godt nå; kjente og kjære kråketær på brev fra et tidløst landskap som han skrev hjem fra gang på gang. Et sted han besøkte alene, Solitaire, men hvor han evnet å gi et musikalsk akkompagnement til de virkelig store spørsmålene i livet, om døden, om mennesket.

Å danse om arkitektur (NO)

En del av boka beskriver det som her hjemme har blitt kalt «ukjent land». Det siktes til et land uten norske tradisjoner og nesten helt uten norske aktører og som så vidt har fått et navn på norsk: «lydpoesi». Internasjonalt er dette en retning som kan spores tilbake til futuristene og dadaistene i Sveits, Russland og Italia.

Scroll to Top