Virkelighetsflukt kan være farlig, trist, underholdende og konstruktivt, her med John, John, The Dreamers og The Dreamers. I filmen The Dreamers (2010) møtes tre filminteresserte ungdommer. De stenger bokstavelig talt verden ute og dyrker et intimt spill med filmreferanser, erotikk og desperasjon. Ute ruller ungdomsopprøret i Paris’ gater på slutten av 1960-tallet, en vaskeekte virkelighet …
Published in the book “Arne Nordheim, Ingen -ismer for meg, takk!” by Orfeus Publishing & Henie Onstad Kunstsenter, 2013. 16. juni 2010 begraves Arne Nordheim på statens regning. Det er en nydelig seremoni i Oslo Domkirke, med mye musikk. Staten er selvsagt også representert. “Arne Nordheim var en ruvende skikkelse i norsk og internasjonalt musikkliv”, …
Skimrende, stolt, alene, og med et lurt blikk (NO) Read More »
Vi er lei av at utvinningsaggressive olje- og gasselskaper sponser kultur, idrett og utdanning. De kjøper seg inn i kjerneområdene for vekst og utvikling for å bedre sitt omdømme. Vi vil ha kulturen vår ut av dette forholdet.
I disse dager er det mange som skriver kontrakter med festivaler. Noen festivaler har sponsorer som man gjerne skulle se at endrer virksomheten sin drastisk før man ønsker å forbindes med dem. Dette opplevde jeg da jeg hadde et større kurator-oppdrag under Festspillene i Bergen i fjor. Der er som kjent Statoil hovedsponsor. Ut fra …
Unbelievable? Perhaps. This image shows the Norwegian Girls’ Choir at the general rehearsal in the UN hall practicing my piece, – right before the authorities stopped the whole thing. Composer Maja Ratkje said she was shocked that the piece had been struck off the programme in New York. “As far as I’m aware, this is …
Alle har en stemme, den som roper eller den som hvisker, eller de som i taushet skriker høyest av alle. Konsertserien Voices That Matter nærmer seg slutten, med siste konsert idag. Jeg åpnet konsertserien forrige uke med en solokonsert i Johanneskirken. Stemmestøy i HC Giljes lysinnstallasjon var et desidert høydepunkt som soloartist så langt i …
Undetegnede er glad for Joacim Lunds kommentar i Aftenposten 15. mai fordi den gir en god anledning til å avlive myter om olje og norsk kulturliv. 1. Myten om at blomstringen i norsk kulturliv skyldes oljepenger. Lunds oppfatning om at norsk kulturliv i bunn og grunn er finansiert av oljepenger deles av mange, slik en …
Det er ikke lenger kontroversielt å være motstander av Statoils virksomhet. Det som er kontroversielt er at hele kulturlivet lar seg kjøpe av et oljeselskap uten skrupler.
Ubehøvlet selvsikkerhet og småsur synging fra fandenivoldske Linda Kallerdahl. Lindha Kallerdahl er en svensk vokalist med meritter i hjemlandet og ikke så kjent her på berget. Nå har hun begått en ny plate, Let’s Dance, som utgis på svenske Hoob Records i samarbeid med NORCD, og det er all grunn til å vente seg mer …
Festspillene i Bergen: “Det er få kunstnere i dag som mener noe offentlig utover støtteordninger og kulturpolitikk. Jeg ønsker å veie opp for den rådende trenden av privatutleverende, selvforherligende populærkultur som vi ser alt for mye av” skriver Maja K. Ratkje, som har kuratert konsertserien Voices That Matter. Av alle instrumenter er stemmen det mest …
Det er lett å bli henført av Ruben Sverre Gjertsens musikk. Det er også lett å spore av. Ruben Sverre Gjertsen er en av landets fremste unge komponister, noe utgivelsen Gamelan Terrains bekrefter. Platen inneholder sju komposisjoner for ulike kammermusikkformater skrevet fra 1999 til 2009. Den nyeste er tittelsporet, en over 20 minutter lang komposisjon …
I Kjell Samkopf har Norge hatt sin John Cage i over 20 år. Kjell Samkopf ligner ikke på noen andre i norsk musikkliv. Såkalte field-recordings i elektronisk musikk hvor man ser for seg horder av nerder som beveger seg ut av studioene og ut i den virkelige verden med båndspillere, tilhører liksom en annen planet …
(Sonet Norsk Grammofon, 1970) Året var 1970, og to plater staket ut kursen for moderne norsk jazz. Finnerud Trios Plastic Sun var den ene. Jan Garbareks ECM-debut Afric Pepperbird var den andre, og begge sprang ut fra et miljø der eksperimentering, performance, poesi og surrealisme var viktige ingredienser i det som skulle redefinere jazzbegrepet. At …
Norgeshistoriens 100 beste plater Jeg har alltid elsket lister! De er et bra utgangspunkt for diskusjoner. Det er ofte de mest interesserte som liker å lage lister og lete etter uventede ting i andres. Morgenbladet og Falck forlags storsatsning er utvilsomt skapt i beste hensikt, men jeg savner en drøfting rundt begrepet ‘beste’. Jeg mistenker …
Einsteins hypotese om at masse og tid er relative, har utrolig nok latt seg teste og bekrefte. Jeg påstår ikke at den norske komponisten Bjørn Fongaard kan jevnstilles med fysikeren, men her finnes en parallell. På 1960-tallet, i en tid da de mest moderne komponistene arbeidet med å likestille oktavens tolv halvtonetrinn, startet Fongaard sitt …
Morgenbladet: To plater kontemplerer folkemusikk og gir trøst for moderne mennesker. I skrivende stund ruller katastrofebildene inn fra et av mine yndlingssteder på jord. Apatien senker seg, kapasiteten for hva som er mulig å ta inn, overskrides. Man trer inn i rom bortenfor ord og forståelse. Rom som også har sin musikk. Multinasjonale utgivere av …
Aftenposten: Bylarm støtter Statoils splitt og hersk i norsk musikkliv. ELIN ØYEN VISTER – lydkunstner, DJ og komponist (photo: Carsten Aniksdal) MAJA SOLVEIG KJELSTRUP RATKJE – komponist og musiker Publisert: 18.02.11 Den store forskjellen. I dag blir det store Statoil-stipendet nok en gang utdelt under Bylarm. Stipendet er økt til svimlende én million kroner og …
Morgenbladet: Vrengt kropp blir til vakker musikk. photo: Karl Edwin Scullin Jenny Hval er en dyktig skribent og romanforfatter, musikalsk kjent som Rockettothesky, med guts nok til å stå frem som en litt atypisk skikkelse i det norske hjerte/smerte-hegemoniet. Nå har hun laget Viscera, sin første plate i sitt eget, virkelige navn. (Ble det for …
Morgenbladet:
Jeg lytter til Epitaffio (1963) av Arne Nordheim, et avgjørende stykke i hans produksjon og i norsk musikkhistorie.Innledningen har den nordheimske signaturen som vi kjenner så godt nå; kjente og kjære kråketær på brev fra et tidløst landskap som han skrev hjem fra gang på gang. Et sted han besøkte alene, Solitaire, men hvor han evnet å gi et musikalsk akkompagnement til de virkelig store spørsmålene i livet, om døden, om mennesket.
En del av boka beskriver det som her hjemme har blitt kalt «ukjent land». Det siktes til et land uten norske tradisjoner og nesten helt uten norske aktører og som så vidt har fått et navn på norsk: «lydpoesi». Internasjonalt er dette en retning som kan spores tilbake til futuristene og dadaistene i Sveits, Russland og Italia.