2025; dur: 28′; Film featuring Signe K. Emmeluth
Photo from recording session by Sigurd Ytre-Arne.
Maja S. K. Ratkje on Wipe Out (spoiler alert!)
The main idea for the film, which I have carried with me since the early 2000s, is to bring out the spaces between a solo saxophonist’s wild outbursts with the instrument. I have attended an great number of free jazz concerts with solo instrumentalists who pour all their energy into their instruments, and the saxophone is perhaps the loudest, most typical, symbolic, and physical outlet of them all. You imagine a rather macho performer, sweating and bracing themselves for each piercing phrase, breathing and panting in the gaps, completely absorbed and focused on the role. It is a fantastic field of energy to be in.
So I thought: what if you remove what is supposedly the goal of all this—the actual sound of the instrument? I envisioned a film installation where everything that is the blowing into the instrument is cut away, leaving only what happens in between: exhalations, fiddling, keywork, panting, and renewed attempts. What remains then? The sound of the free jazz saxophone is already a cultural imprint within us, as iconic as it is.
I had a particular saxophonist in mind for quite a long time, but never realized the idea. Then a new acquaintance appeared: a young Danish-Norwegian saxophonist, Signe K. Emmeluth. We made a recording of Signe in a studio with focused lighting on her face and instrument. It was a trust-based situation, where the task was to play—and play as intensely and virtuously as possible—until she could go no further.
The work draws inspiration, among other things, from the poem Run Ragged by A. R. Ammons. “Run ragged” is an English expression meaning “to be completely worn out.” I wanted to explore what this means through a work for a musician with a powerful voice on her instrument, but who is subjected to censorship. What remains of an expression when the strongest statements are erased? Is there power in the spaces in between? Before inhalation and exhalation? Will something else emerge?
The film was recorded at Børsen Kulturhus in Tangen on June 18, with Håvard Skaset as sound engineer and Sigurd Ytre-Arne behind the camera.
The film was premiered at Kunstnernes Hus, Oslo, 22 April 2026.
The work is 1100 Screams is intended to complement the film Wipe Out. It is a surround noise piece to be played in darkness in the cinema after the film, containing 1,100 unique screams that were edited out of the film.
Maja S. K. Ratkje om Wipe Out (obs. spoiler alert!)
Hovedideen for filmen, som jeg har båret på siden starten av 2000-tallet, er å hente fram mellomrommene i en solo-saksofonists ville utblåsninger med instrumentet. Jeg har vært på ekstremt mange frijazz-konserter med solo-instrumentalister som blåser alt de har av energi instrumentet, og saksofonen er liksom det mest lydsterke, det mest typiske, symbolske og fysiske utblåsnings-instrumentet av alle. Du ser for deg en ganske macho utøver som svetter og tar sats for hver skingrende frase, puster og peser i mellomrommene, helt forgapt og konsentrert om rollen. Fantastisk energifelt å være i. Så tenkte jeg, hva om man tar bort det som liksom er målet med alt dette, selve lyden av instrumentet? Og jeg så for meg en filminstallasjon hvor man klipper bort alt som er tuting i instrumentet, og bare beholder alt i mellom av utpust, fikling, tasting, pesing og ny ansats. Hva blir igjen da? Lyden av frijazz-saksofonen er allerede et kulturelt avtrykk i oss, så ikonisk som det er. Jeg hadde en spesiell saksofonist i tankene ganske lenge, og kom aldri til å realisere ideen, så dukket det opp et nytt bekjentskap, en ung, dansk-norsk saksofonist, Signe K. Emmeluth. Vi gjorde et opptak av Signe i et studio med fokusert belysning på ansikt og instrument. En tillitsbasert situasjon hvor oppgaven var å spille og spille så sterkt og virtuost hun kan til hun ikke klarer mer.
Verket henter inspirasjon fra bl.a. diktet Run Ragged av A. R. Ammons. ‘Run ragged’ er en engelsk talemåte som betyr “å være helt utslitt”. Jeg tenkte at jeg skulle utforske hva dette betyr gjennom et verk for en musiker med en kraftfull stemme på sitt instrument, men som blir utsatt for sensurmakt. Hva blir igjen av ytringen når de sterke utsagnene strykes? Ligger det kraft i mellomrommene? Før inn- og utpust? Vil noe annet tre fram?
Filmen er spilt inn på Børsen Kulturhus på Tangen 18. juni 2025 med Håvard Skaset som lydtekniker og Sigurd Ytre-Arne bak kamera.
Filmen hadde premiere på Kunstnernes Hus i Oslo 22. april 2026.
Lydverket 1100 Screams er ment å supplere filmen Wipe Out. Det er et støyverk i surround som kan avspilles i mørke i kinosalen etter filmen, og som inneholder 1100 unike skrik som ble klippet ut av filmen.