Motvind i ansiktet, spunk i ryggen (NO)

Salt Peanuts:

Det siste tolvte punktet på dagsorden for denne sjette Motvind-festivalen er en konsert med improvisasjonskvartetten SPUNK. Lene Grenager på cello, Kristin Andersen på trompet og blokkfløyter, Hild Sofie Tafjord på valthorn og elektronikk og Maja S. K. Ratkje på vokale og elektroniske effekter.

Det er godt og vel 25 år siden denne fenomenale kvartetten ble dannet, med et navn som har sitt utgangspunkt i en historie Astrid Lindgren fortalte om Pippi Langstrømpe. En dag hadde Pippi funnet,

– Et nytt ord, sa Pippi og så på Tommy og Annika …. – Et splitter splatter nytt ord.
– Et meget godt ord, sa Pippi. – Et av de beste jeg har hørt.
– Si det da, sa Annika.
– Spunk, sa Pippi triumferende.
– Spunk? sa Tommy – Hva betyr det?
– Hvis jeg bare visste det, sa Pippi. – Det eneste jeg vet er at det ikke er en støvsuger.

Støvsuging ble det altså ikke noe av. For Spunk er jo Spunk. Hverken mer eller mindre. Klart, tydelig, veldefinert, uten tvil. Som Wittgenstein sa det, ethvert utsagn utledet med hjep av logiske beslutningsregler er tautologiske, og dermed uten mening. Spunk er Spunk. Og definitivt ikke støvsuger.

De har beriket oss med en lang rekke utgivelser, men det er de få konsertene med dem som virkelig er høydepunktet. Dette er musikk som nytes best live, ikke hermetisert. Jeg opplever konserten deres som drevet fram i en nærmest filmatisk dramaturgi, som en kraftfull elv. Alt flyter, panta rei, sa Heraklit. Her flyter det i turbulente kast, vare og stille laminærstrømmer, dundrende fosser, og stillestående vann.

En fantastisk utstudert bruk av dissonanser, der dissonansene selv blir en drivkraft i musikken. Små, ørsmå detaljer, intenst samspill. Spunk er alltid Spunk. Ettersom det aldri er det samme, er det alltid det samme. Meningsløs meningsrikdom. Alt flyter! Du kan aldri gå ned i den samme elva to ganger. Du kan aldri gå inn i den samme Spunk-musikken en gang til. For Spunk er Spunk. Alltid.

Og med Spunk i ørene avslutter vi årets Motvind-festival og takker Motvind kulturlag for et strålende program, mange gode stunder med god musikk, og ikke minst, godt selskap. For med Hans Børli kan vi si, … alt vi hører har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen. Takk for i år.

Tekst og foto: Johan Hauknes

This entry was posted in Blog, SPUNK and tagged . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *