Maja Rattkjelke? Nei, Maja Ratkje! (NO)

Dokkhuset: Trondheim Kammermusikkfestival er i full gang. Festivalens sentrale aktør er festivalkomponist Maja Solveig Kjelstrup Ratkje. Fra Nardo og Trondheim. Maja hvem, sier du?

Byavisa 24. september 2015 av Aage Asphaug

Fortvil ikke! Du er ikke alene om å være uvitende om denne nasjonalt og internasjonalt prisbelønte komponist og musikers eksistens. Under åpningen av ULTIMA-festivalen i Oslo nylig ble hun av selveste kulturminister Thorhild Widvey introdusert som Maja Rattkjelke!!! Her hadde autokorrekturen virkelig tatt seg friheter.

Maja– Ganske morsomt! Jeg setter det på kontoen for kunstnerisk frihet, sier en raus og tilgivende festivalkomponist.

 

– Du visste heller ikke hvem jeg var for noen uker siden, sier hun og ser megetsigende på journalisten.

Nettopp! Der fikk vi den. Plassert i bås med kulturministeren. Vel, vel.

Men Maja S.K. Ratkje (41) er altså en allsidig komponist, artist og musiker som allerede i ung alder har gjort seg bemerket i inn- og utland. Hun skriver akustiske verk for store og små ensembler rundt om i verden, er en internasjonalt ledende elektronika og improvisasjonsmusiker og eksperimenterer med genreoverskridelser.

I 2001 mottok hun som første utøver Arne Nordheims komponistpris. Flere andre priser, nasjonalt og internasjonalt, har også blitt henne til del. Edvard-prisen har hun mottatt to ganger, samt UNESCOS Rostrumpris. I 2013 ble hun nominert til Nordisk Råds musikkpris for sin stemmebruk.

I dag er hun en ettertraktet multikunstner som under kammermusikkfestivalen 20.-27. september har et tettpakket og variert program å tilby. På festivalen som i år feirer 20 år fremføres omkring 15 verk av og/eller med Ratkje skal fremføres – fra babyopera og arbeidersanger til strykekvartetter og orkesterverk.

– Det betyr mye for meg å få lov til å komme tilbake til Trondheim som festivalkomponist. Selv om jeg har hatt lignende oppdrag andre steder, har de aldri vært så omfattende som her. Jeg gleder meg stort til å vise bredden i arbeidet mitt, og ikke minst til å få jobbe med så mange dyktige musikere. Musikk bør først og fremst oppleves som levende framføring, sier Ratkje.

Byavisa møtte en travel festivalkomponist etter dag 2 av prøvene til Ekkokammer 2.0. Et av to verk med urpremiere under kammermusikkfestivalen. Verket er skrevet for og framføres av vokalgruppen Trondheim Voices.

– Ekkokammer 2.0 handler om å finne stemmen sin. Både i forhold til det å bruke stemmen som instrument, men kanskje like mye å finne stemmen sin som menneske. Manus er basert på samtaler på to-kvinneshånd med medlemmene i Trondheim Voices. Nokså nakne og ærlige samtaler om det å være sanger og menneske, forteller en entusiastisk kunstner som har ansvaret for både manus, musikk og regi i den timelange forestillingen i Dokkhuset 26. september.

For den som ikke har kjennskap til hennes arbeider fra tidligere kan dette muligens være en inngang.

– Eller babyoperaen på Ringve, foreslår hun.

– For den klassisk orienterte er kanskje orkesterverket mest interessant, mens den politisk engasjerte vil ha glede av «Wach Auf!» – en samling revolusjonære arbeidersanger i samarbeid med trioen POING! – fra Rudolf Nilsen til Bertholdt Brecht, mener Maja.

En annen mulighet er rett og slett gå og se dokumentarfilmen som den tyske filmskaperen I.J. Biermann har lagd om henne. «Voice – sculpting sound with Maja S. K. Ratkje har premiere under festivalen.

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje er født i Trondheim, oppvokst på Nardo og kultivert av verden. Hun snakker på inn- og utpust, og har trolig mer enn ett bein i nesa. Musikalsk er hun arvelig belastet på farsiden med en fiolinspillende pappa og en musikerbestefar.

– Oppveksten her har preget meg veldig. Ikke nødvendigvis musikalsk, men det var ei viktig tid med gryende politisk oppvåkning. Naturen har alltid vært viktig. Havet. Vi tilbrakte somrene på Hitra. Fjord og fjell. Hver gang jeg kommer hit trekker jeg ned mot havna. Rart å tenke på at jeg nå har bodd lenger ute enn her. Skogen har jeg ikke fått et forhold til før i voksen alder, forteller hun.

Det har hun fått gjennom klima- og miljøengasjementet sitt, samt det faktum at hun for ti år siden flyttet til Svartskog i Oppegård kommune med mann og musiker Frode Haltli. Der har de beriket omgivelsene med sitt virke, og etter hvert to jenter på seks og åtte år.

Maja Ratkje bemerker seg nemlig ikke bare som komponist og musiker. Nylig ble hun kumulert inn på varaplass for Miljøpartiet De Grønne i Oppegård.

– I Oppegård har vi hatt rent blått flertall i 40 år. På tide med noe nytt. Særlig ettersom Høyre-kreftene stadig vil prioritere utbygging framfor vern. I Svartskog har vi Europas nordligste selvfrøende eikeskog med et stort artsmangfold. Her vil de bygge boliger. Håpløst, mener hun.

Også på nasjonalt plan engasjerer hun seg politisk. Ratkje er blant initiativtakerne til aksjonsgruppa «Stopp oljesponsing av norsk kulturliv».

– Det viktigste kunsten gjør er å stille spørsmål til verden omkring oss. Politikere vil helst ha kunst som har en funksjon. At kunsten har en egenverdi ser de bort fra. Jeg mener at ulønnsom samtidskunst i et konformt, markedsstyrt samfunn er en nødvendig politisk handling. Kunsten bør heller ikke la seg kjøpe av bedrifter som driver med betenkelig virksomhet, som for eksempel fossilindustrien. Oljeselskapene kjøper seg goodwill til å fortsette med sitt ved å sponse kunst, kultur og idrett, sier aktivisten.

– Men nå er det kammermusikkfestivalen som får alt fokuset. Kjempeartig og inspirerende å være med på. Og etterpå er det høstferie. Det gleder jeg meg også til, slutter festivalkomponist Maja Solveig Kjelstrup Ratkje og puster ut – uten lyd.

Scroll to Top