Olje, våpen – og jazz (NO)

Kronikk av Maja S. K. Ratkje og Elin Mar Øyen Vister, publisert i Morgenbladet 02.07.2015. Foto: Christian Belgaux.
 
kongsbergKOG

Jazzen befinner seg i en etisk knipe takket være sponsorer det ikke svinger av.

Så gjør vi det igjen, vi går høyt ut og stiller kritiske spørsmål til ledelsen ved noen av Norges største festivaler vedrørende deres valg av sponsorer. Vi ønsker å minne om festivalenes samfunnsansvar og vi ber om større grad av transparens rundt sponsormidler.

Og mens vi venter på beskyldninger om dobbeltmoralisme, kan vi glede oss over at oppmerksomheten rundt kultursponsing i etiske gråsoner endelig er i ferd med å ta seg opp i norske medier. Når kultursponsorer ikke ønsker å følge FNs klimakrav eller når de er en del av en internasjonal krigsindustri, er det en viktig og ønsket debatt.

Klassekampens serie om oljesponsede festivaler i fjor sommer og Dagsavisens artikler de siste ukene er gode eksempler. I Dagsavisen 19. juni problematiseres våpenindustriens tette forbindelse til kulturlivet i Kongsberg. I aksjonsgruppa «Stopp oljesponsing av norsk kulturliv» har vi de siste årene forsøkt å belyse hvordan den pågående sponsingen fra fossilindustrien påvirker valgene til kulturlivets aktører. Hva har det å si for samfunnsutviklingen, sett i lys av våre felles voksende miljøutfordringer, at store deler av kulturlivet er direkte eller indirekte knyttet til fossil virksomhet gjennom sponsoravtaler?

Vi bruker fortsatt mye krefter på å forsvare at selve debatten er legitim, all den tid kulturlivet også mottar statlig støtte. At reklamepenger og PR for børsnoterte selskaper selvsagt ikke det samme som demokratisk styrte skattepenger synes fremdeles vanskelig å forstå for mange, slik Laila Gustavsen (Ap) viser i Dagsavisen 21. juni: «Det er de samme pengene om de kommer fra en våpenprodusent eller gjennom Kulturrådet». Av de store norske festivalene er det kun Øya-festivalen som sier klart nei til sponsorer de mener er uetiske.

Samfunnsansvaret til de store festivalene stort og ømt. De påvirker direkte og kan fremme holdninger overfor en stor og gladstemt del av befolkningen. Dette vet også næringer som har behov for positiv omtale og profilering. Sponsorenes tette bånd til festivalene gjør at store ord om kunstens uavhengighet fort bare blir spill for galleriet. Kunstnere må finne seg i å bli en del av sponsorenes PR-kampanje, enten det skjer i et sponsortelt, gjennom logoprofilering på materiell eller på nett, eller til sponsorenes kulturelle forlystelser.

Da vår kollega Ragnhild Freng Dale diskuterte Festspillene i Bergens samarbeid med Statoil på Dagsnytt atten 28. mai, ville heller ikke festspilldirektør Anders Beyer oppgi hvor stor prosent Statoils sponsing utgjorde, men røpet at en hovedsponsor spytter i minst en million. Dette høres umiddelbart ut som et stort beløp, men for en stor festival blir det kun en liten del av totalinntektene. Sponsorene får betydelig mer tilbake i form av godvilje og profilering. Et demokrati er tuftet på transparens. Vi oppfordrer alle norske festivaler, spesielt knutepunktfestivalene, til å legge konkrete tall på bordet.

Det er ikke populært å utfordre internasjonale storselskaper som sponser et kulturliv som man selv er en del av. Vi velger likevel å stå sammen i vår rett til å uttale oss. Det er ikke jazzen vi er ute etter når vi setter søkelyset på festivalene i Kongsberg og Molde, men de kritikkverdige virksomhetene de lar seg sponse av. Men vi mener også at festivalene slipper for lett unna når så få tør stille spørsmål ved etikken i sponsorvalg. Verre enn anklager om dobbeltmoral er risikoen for å miste oppdrag eller å bli sensurert, direkte eller indirekte.

Elin Mar Øyen Vister, som er festivalutstiller ved Møre og Romsdal Kunstsenter under årets Moldejazz, ønsker med sin utstilling å utvide mangfoldsbegrepet og problematisere det polemiske natur-kultur-skillet. Tittelen, Fjellene forteller at stillheten er døden, vitner om en sosiopolitisk motivasjon, og går i nærdialog med økosorgen som er en av konsekvensene av klima- og miljø-ødeleggelser, slik nedgangen i sjøfuglbestanden på Runde utenfor Ålesund er et eksempel på. Da Øyen Vister i et åpent brev til festivalen i april, nylig publisert på bloggen til «Stopp oljesponsing av norsk kulturliv», etterlyste dialog og debatt rundt Moldejazzens miljøetiske ansvar, ønsket festivalen å skille utstillingen fra festivalprogrammet. De snudde etter hvert, kanskje fordi noe annet ville kunne oppfattes som en slags kunstnerisk sensur? Og fordi kunstneren selv fortsatt ønsket å være en del av festivalen.

Det må være rom for samfunnskritiske kunstnere i offentligheten, også her. Festivalene forholder seg stort sett tause til slike saker når de konfronteres. Når det er kunstnerne som blir sittende igjen med samvittighetsspørsmål og risikerer utestengelse fra festivalkulturen, kan vi da spørre hvem festivalene er til for?

Festivalledelsen i Molde er redde for å gjøre seg upopulære hos Shell samtidig som 90-årige bestemødre, støttet av folkevalgte i Seattle og 7 millioner underskrifter, blir arresterte for å demonstrere mot det samme selskapets planer om oljeutvinning i Arktis. I Kongsberg er jazzfestivalen og flere og flere lokale kulturaktører sponset av Kongsberg Gruppen, som nylig har inngått en kjempekontrakt med et av verdens verste diktaturer, Oman. De har og eget kontor i Saudi-Arabia. Oljeteknologi-konsernet FMC Technologies er dessuten Kongsberg Jazzfestivals generalsponsor. At bedriftene har lokal tilknytning til jazzens hovedsteder, betyr ikke at de er næringer som er hevet over kritikk.

Det er problematisk at jazzen i Norge assosieres med våpen og olje. Vi håper nå på en debatt i mediene og blant festivalarrangører, kunstnere og folk flest. Og gjerne en debatt som går lenger enn til å diskutere om debatten er legitim, men som griper fatt i det langt viktigere spørsmålet: hvem ønsker vi velkommen som sponsorer? Og hvem ønsker vi å takke nei til? Et sponsorsamarbeid går nemlig to veier, det er ikke kun du som blir støttet av våpenprodusenten og oljeselskapet. Du støtter også dem.

Maja S. K. Ratkje, komponist og musiker
Elin Mar Øyen Vister, kunstner og komponist

Scroll to Top