2012; dur: 10'; Vocal sextet; Score at Wise Music Classical
On the record: Everything is gonna be allright with Nordic Voices.
It was performed under the direction of Leonard Bernstein at a concert to mark the fall of the Berlin Wall, it appears in Stanley Kubrick’s A Clockwork Orange.
Hitler celebrated his birthdays with it, and the government of Rhodesia made it their anthem.
And the prisoners in German concentration camps played it.
It also figured prominently at Mitterand’s 1981 investiture.
In 2012, we celebrate the Ode to Joy’s 40 years anniversary as National Anthem of the EU.
Thanks to Neil Young and Edvard Grieg for inspiration.
To Nordic Voices 2012with support from Arts Council NorwayUsed excerpt in this video: Nordic Voices: “Everything is gonna be alright.” from Audun Notevarp on Vimeo.
Nordic Voices:
Tone Elisabeth Braaten
Ingrid Hanken
Ebba Rydh
Per Kristian Amundrød
Frank Havrøy
Rolf Magne Asser
Video:
Warp Visuals
Camera:
Tim Harris & Audun Notevarp Sandvold
Producer:
Bjarne Kvinnsland
Reviews:
Written in 2012 and referencing four decades of Beethoven’s “Ode to Joy” as the European Union anthem, the piece begins enigmatically with textures that sound like vocal approximations of the sonic vocabulary of electronic music from half a century ago. As momentum builds, fragments of Beethoven (and, apparently, Grieg) drift into the texture. The work ends theatrically: singers casually exit, leaving a solo baritone intoning riffs from Canadian rock legend Neil Young, with the text “everything is gonna be alright.”
Is it? Given the context of the program, it seemed more about sad irony than affirmation. Whether or not Ratkje has created a lasting masterwork, A Dismantled Ode is a brilliant and provocative piece. If her bag of tricks is drawn from mainstream contemporary practice, the conception is striking. Nordic Voices’ execution was magisterial.
-David Gordon Duke, Classical Voice North America
Tänk er att det officiella firandet är slut och alla har gått hem. På torget ligger ihopknycklade flygblad, godispapper, fimpar och annat skräp.
Men också pulveriserade rester av EU-hymnen ”Ode to joy”, Ludwig van Beethovens final till sin nionde symfoni, som nyss framförts uppe på estraden. Och att torgets duvor, finkar och trastar, som nu lämnats ensamma kvar, ivrigt börjar picka i sig hymnen. Att den plötsligt sätter sig i struparna, blandar sig med kuttrandet och kvittrandet och till slut formar sig till en metalliskt kvidande sång i det allra högsta flöjtregistret. Ett främmande och nästan olidligt hjärtskärande läte som dock efter ett tag blir besvarat från ett nytt och oväntat håll. Av mänskliga röster som fyller luften med orden: ”Everything’s gonna be all right.”
Ungefär så här kan man beskriva årets festivaltonsättare Maja Ratkjes enastående körverk ”A dismantled ode to the moral value of art”, som i fredags uruppfördes av Nordic Voices i Hovs kyrka under Båstad kammarmusikfestival.
-Martin Nyström, Dagens Nyheter
Et morsomt og uhøytidelig verk som likevel har et alvor i seg.
Beethovens 9. har blitt brukt som propaganda for hele det politiske spekter fra det ytterste venstre til det ytterste høyre, og for en politisk orientert komponist som Ratkje er det et tankekors at uansett hva man skriver så kan det potensielt misbrukes, settes inn i sammenhenger og få en helt annen verdi en det det hadde opprinnelig fra komponistens side.
Her går Ratkje inn i en tradisjon i forlengelsen av Geörgi Ligeti, en slags burlesk kormusikk eller musikk for vokalensemble hvor du hører alt fra harking og plystring og høylydt gjalling til ting som låter mer som barbershop-harmonier før det slutter litt nede, litt blues-/soul-aktig med et sitat fra Neil Young: «Everything’s gonna be allright», det er noe som man knapt vet helt hvordan man helt skal forholde seg til etter vi har vært gjennom det vi har hørt. Men det blir veldig virtuost framført av Nordic Voices som åpenbart har jobbet veldig tett på komponisten og som synger harkingen og pustingen og plystringen som om det skulle være en sublim motett av Palestrina eller et eller annet veldig høyverdig, noe som gir en veldig komisk og tankevekkende effekt, men det er effektivt skrevet for vokalensemble og et veldig morsomt og som sagt litt uhøytidelig verk med en litt alvorlig undertone.
-Eystein Sandvik, NRK