Lydlegger Elfriede Jelinek-stykke (NO)

publisert på ballade.no av Carl Kristian Johansen 08.04.2011

Maja Ratkje og Frode Haltli har laget lydbiten til tysk radiohørespill basert på en tekst av Nobelprisvinneren.

Det er teksten “NEID” – med undertittelen “Privatroman” – fra 2007, av den østerrikske dramatiker og forfatter Elfriede Jelinek, som er gjenstand for bearbeidelse til radiohørespill.

Et steinbrudd av en tekst

“NEID”, som betyr misunnelse, finnes bare tilgjengelig på hennes hjemmeside.

– Ifølge Jelinek selv er NEID et av hennes viktigste og største verk. Det ble publisert bit for bit på hennes egen hjemmeside etter at hun vant Nobelprisen, og er derfor en ren digital roman og ikke tilgjengelig i papirformat, sier produsent Karl Bruckmeier til Ballade.

– Alle temaer som er berørt i hennes senere scenestykker er nevnt eller utdypet i “NEID”. Teksten er som et steinbrudd eller en gruve, og Jelinek har sagt at det representerer hennes liv, fortsetter Bruckemeier, som har denne hjemmesiden.

Nesten ti timer

Han står bak flere hørespill basert på Jelinek-tekster, og har omarbeidet “NEID” for radio. Teksten ble redusert med 2/3 for å passe til hørespillformatet. Allikevel består den ferdige versjonen av ti programmer som varer i 55 minutter.

– Det er en tøff jobb å lese 900 sider på en skjerm, så jeg tror ikke veldig mange har lest teksten selv om det er snakk om en Nobelprisvinner, sier Bruckmeier.

– Grenseløst

Komponisten og artisten Maja Ratkje mener “NEID” er et collagepreget arbeid i grenselandet mellom dramatikk, essay og roman, og at det er et typisk verk for Jelinek.

– Det er en strøm av ord og er veldig likt romanene hennes. Det er et helt vanvittig språk, utrolig rikt og frekt og grenseløst. Alle tankestrømmer bryter med kronologien, man gir opp å følge en rød tråd, det ene tar det andre, og det er mye satire og samfunnskritikk. Det er også veldig sårt og trist og mye av det hun skriver er basert på hennes erfaringer og hennes traumatiske forhold til sin mor. Det handler om en begredelig og forsmådd fiolinlærerinne, og har klare paralleller til “Pianolærerinnen”, mener Ratkje.

Jelineks landsmann, regissør Michael Haneke, vant Grand Prix under filmfestivalen i Cannes for filmatiseringen av “Pianolærerinnen” i 2001, en roman som Jelinek fikk publisert i 1983.

Musikalsk språk

Jelinek fikk Nobelprisen i litteratur i 2004 for den “musikalske strøm av stemmer og motstemmer i romaner og skuespill som med ekstraordinær språklig nidkjærhet avslører absurditetene i samfunnets klisjeer og deres undertvingende makt”, som det het i begrunnelsen.

– Dette er kjempeartig for oss, og vi har gjort det i vårt eget tempo. Våre roller har vært adskilt. Frode har stått for det akustiske og har laget en komposisjon som er en slags imaginær østerriksk jodlevals. Denne blir gjort i ulike versjoner for hvert kapittel, forskjellige stemninger blir trukket ut og av og til oppløses den helt i improvisasjoner som vi gjør sammen.

– Jeg har laget elektronisk lyd med stemme som utgangspunkt. Vi har hatt ganske ulike roller i det, og det meste består av små snutter, men alt materiale er nokså strengt satt sammen av beslektede elementer. Hvert kapittel får sin farge, basert på en klangtype i vokalen.

Det er teater og filmskuespiller Sophie Rois som leser rollefigurene, Elfriede og Jelinek, i hørespillet. I tillegg til Ratkje og Haltlis musikk har Jelinek gjort opptak av at hun arbeider.

– Det brukes som bakgrunnsstøy som noen ganger dras ut i tid og blir til en dronelyd, sier Ratkje.

Musikken fungerer som kommentar

Bruckemeier har fulgt Maja Ratkje og Frode Haltli i flere år og har ventet på en mulighet for å samarbeide med dem.

– Frodes stykker er brukt som “overture and underture”, som The Who sa det i sin tid. Maja er den eneste musiker i verden som har gjort meg skremt av å lytte til musikk. Hennes evne til å uttrykke frykt og panikk, det vil si ekstreme følelser, og evnen til å bruke bare pust og vokal, gir lydbitene som var Majas oppgave en ekstrem kroppslig kvalitet.

– Selv om musikken de har bidratt med ikke er skrevet med tanke på spesifikke deler av stykket, og at den noen ganger er plassert tilfeldig, er virkningen at den fungerer som en kommentar til hva som skjer i teksten, sier Bruckemeier.

Det ti timer lange hørespillet skal sendes på Radio Bavaria i forbindelse med Jelineks 65 års dag i oktober kommende høst. Det vil også bli tilgjengelig på nettsidene til den tyske radiostasjonen.
Scroll to Top