Toget har ikke gått (NO)

fra Dagsavisen.no 10.12.2009

av Aleksander Melli, Hallvard Lillehammer, Steinar J Olsen, Maja Ratkje, Vegard Velle og Lars Jørstad Nordbye

12. desember er den globale markeringsdagen for en sterk og rettferdig klimaavtale i København. I Oslo arrangeres fakkeltog fra Birkelunden, klokken 15. Vi er mange som ønsker global innsats i et omfang som klimakrisen fordrer. Toget er en sjanse til å vise hvor mange lyspunkter som kan finnes, selv i en dypt uroende tid.

Statoil-direktør Helge Lund uttalte nylig til Dagbladet at «vi trenger et rammeverk som får både produsenter og konsumenter til å endre atferd». Dette er en treffende innsikt, og noe vi gjerne skriver under på. Selskaper som Statoil trenger nye rammer. Verden trenger en klimaavtale som sikrer en rettferdig fordeling av utslippskutt, og plasserer kostnadene for klimatiltak og tilpassing der de hører hjemme, i de rikeste landene. Uten en bindende avtale i København står kampen mot klimaendringene betydelig svakere i 2010.

På lørdag vil alvoret i dette markeres over hele verden. Noen har kalt 12.12 planetens D-dag. Fra et slikt perspektiv kan USAs mål om tre prosent utslippskutt innen 2020 sammenlignes med en alliert landgang i Normandie – bevæpnet med luftpistoler. Vi er mange som føler resignasjon i møte med det storpolitiske spillet. Men vi har ikke gitt opp våre politikere, selv om de kan synes som uforståelig treige.

Klimakrisen vil kreve både toppmøter og folkelig mobilisering i årene som kommer; internasjonale avtaler og privat engasjement. For å oppnå raske og effektive utslippskutt, trenger vi både statlige insentivordninger, nye reguleringer, konkurranse og innovasjon. For å møte klimakrisen positivt og offensivt, trengs en storstilt satsing på fornybar energi, grønn forskning og teknologi.

Det vil ikke skje av seg selv.

Hvordan reell politisk handling best kan oppnås, er det delte meninger om, som det er delte meninger om mye på klimafeltet. Men vi kan være enige om at fristen for kollektiv handling utløper snart. Vi vet nå med stor grad av sikkerhet – fordi et overveldende empirisk materiale peker i samme retning – at vi befinner oss farlig nær et tippepunkt i klimasystemene. Kombinasjonen av økende befolkning, stigende temperatur, tilspisset konkurranse om olje og andre ressurser, risikerer å endre verden til det ugjenkjennelige. Ikke bare i slutten av dette århundret, men om ganske få år. Branner i Australia, bresmelting i Alpene og tørke i Kenya er tydelige eksempler på de første effektene av klimaendringene.

Vil vi virkelig vente og se hva som skjer?

De alliertes innsats under Annen verdenskrig viser hva slags kollektive krefter vi er i stand til å hente fram, bare nok står på spill. Klimakampen har ingen klar, ytre fiende, men mange fronter, både private og politiske. Vi ser ikke hele omfanget av klimakrisen, og det vi ser, kan virke for skremmende å forholde seg til. Mobilisering sitter langt inne. Avmakt kan kjennes bekvemt, selv når så mye står på spill.

Men 12. desember er en ny sjanse til å gå sammen om dette ganske enkle: Å bevare og beskytte det vi har kjært. Da Hitler invaderte Polen skrev den engelske poeten WH Auden diktet «September 1, 1939», et uttrykk for fortvilelse og håp på slutten av et «nedrig, uærlig tiår». Diktet slutter med den håpefulle oppfordringen: «show an affirming flame». Det finnes øyeblikk da vi gjør klokt i å gå ut i gatene, i tog uten paroler og slagord, som likevel er ladet av betydning. Fakkeltoget i Oslo vil bekrefte at vi er mange som ønsker nytt engasjement i klimakrisens tid, og nytt politisk mot – også her hjemme i Norge.

This entry was posted in Articles by Maja, by Maja in Norwegian. Bookmark the permalink.

Comments are closed.