Den skal tidlig krøkes som god operapublikummer skal bli. I morgen er det premiere på den første av 36 framføringer av babyoperaen «Korall Koral» i Bjørvika.
Annette Orre, Dagsavisen 03. juni 2009
– Dette har vært en annerledes og veldig inspirerende oppgave å jobbe med. Jeg tror barn er i stand til å tenke en abstrakt tanke på et høyere nivå enn mange ferdig utviklede voksne, sier Maja Ratkje, akkompagnert av en datter på to som spiller trommer i bakgrunnen og en annen på fire måneder som bare gurgler som for å si fra om at hun også er i nærheten.
Kjent som en av våre mest meritterte komponister og utøvere innenfor støysjangeren, er det muligens ikke babylyder man først og fremst ville assosiere henne med. Men, som hun sier det selv, man ender gjerne opp med å jobbe med de tingene man er mest opptatt av på privaten. Og døtrene har allerede vært mye brukt som testpublikummere på prøvene til babyoperaen «Korall Koral».
– Så klart, de er den desidert beste kontrollkomiteen jeg har tilgang til.
På havets bunn
I et skjellformet telt i foajeen spilles forestillingen som varer i 20 minutter, på instrumenter som havhestharpe og dobbeltdyrfløyte. En skuespiller og en operasanger står på scenen som kan ligne et sted under havets overflate, med undersjøiske vesener og en snakkende konkylie. Etterpå kan barna selv hilse på sjøstjernen, utforske instrumentene og lage egne lyder.
– Mye som lages for barn tilhører en slags plastikkverden, dette er mer tredimensjonalt og kan kanskje gi en litt dypere kunstopplevelse? Samtidig, vi har ikke noe pedagogisk opplegg, utover å gi dem en opplevelse av noe godt, artig og berikende. Vi har hatt flere barn innom prøvene, og fått veldig fine tilbakemeldinger allerede. En forelder sa at hun aldri hadde sett barnet sitt så konsentrert før, mens et annet par hevdet at deres sønn på tre måneder smilte for først gang i løpet av forestillingen, sier Ratkje.
– Hva er det som skal til for å fenge de yngste?
– Det har vi prøvd og prøvd på, og justert og justert, men det handler jo om å bruke kontraster i farger og lyder, og skape interessante lyder som utfordrer de vante omgivelsene uten å være skumle. Vi snakker jo på ingen måte om støymusikk her. Det er lav lyd, og enkel lyd, men den lyden som er der er nøye valgt ut. Barn tenker ikke metaforisk, men reagerer på former og farger akkurat som de er, det har vi prøvd å utnytte, sier Ratkje.
Språklek på russisk-polynesisk
«En reise i farger, lyd og bevegelse» skriver operaen om stykket, som ikke forteller en lineær historie, men som handler om å formidle en estetisk opplevelse der scenografi, bevegelser og musikk spiller likeverdige roller. Som et gjennomkomponert verk med vokal i sentrum, tror Ratkje at stykket kan regnes som verdens første babyopera. Teksten er imidlertid ikke viktig, de to setningene som sies og blandes sammen er «God jul og godt nyttår» og «Se for en fin bestemor» – på henholdsvis polynesisk og russisk.
– Hehe, nei de er kun valgt ut fordi de klinger så fint og har ingen funksjon utover det, sier Ratkje, og legger til at hun er ovebevist om at voksenpublikummet også kan få seg en estetisk opplevelse av å gå på babyopera.