Det å komme inn i gamle Pizzakjeller’n og bli møtt av en installasjon av bjørk, plast og tomflasker er i og for seg selv en spesiell opplevelse. Og det ender ikke der.
Michelle Iselin Bjellmo | Tommy Andreassen (foto) Publisert: fre, 01. august 08
SPUNK har neppe som mål å være musikk for allmennheten, og mange vil vel kanskje si at det ikke er det heller. Hvem skulle vel trodd at fomling med ballonger, knirkende plastposer og 17. mai-fløyter kunne settes sammen og bli musikk? SPUNK tør å gjøre det, og jammen fungerer det også.
De fire damene sitter på stoler inne i reiret sitt og lager de merkeligste lyder, som i kombinasjon blir musikk. Det blir litt som å bli barn igjen der man oppdager alle lydene på nytt, og ser mulighetene i nye ting. Reir er uforutsigbart, nysgjerrig og abstrakt improvisasjon – som fungerer.
Før konserten sa festivalkomponist Maja Solveig Kjelstrup Ratkje at musikken deres improviseres på samme måte som en samtale, og de frammøtte ble i aller høyeste grad dratt inn i deres samtale. Publikum får ta del i musikernes tankespill og kreativitet. Det er ett litt “tilbake til naturen”-preg på SPUNKS framførelse som gjør at, tiltross for at det kan oppfattes som litt spesielt, ikke blir utilgjengelig for allmennheten.
SPUNK lovte en forestilling du neppe får se igjen, og det løftet holdt de. Reir er kanskje for mange absurd, men det er også levende og ærlig. Lørdag blir installasjonen med klipp fra konserten satt opp, og da gjenstår det å se om det blir like fantasifullt og ærlig som ufremføringen selv.
Read about the work [intlink id="1186" type="post"]here[/intlink].