Gi meg de rene og ranke på Bygdøy (NO)

Kulturspeilet:

Oslo Kammermusikkfestival 2007 Villa Grande 18.8.2007

Miriam Helms Ålien – fiolin, Poing (Frode Haltli – akkordeon, Rolf Nystrøm – sax, Håkon Thelin – bass), Maja Ratkje – vokal, Rolf Lislevand – lutt

Havekonsert på Villa Grande i dag.

Når Rudolf Nilsens dikt Revolusjonens Røst ble slynget ut over Bygdøy i ettermiddag, var det ikke til å komme forbi at det oppsto et lite øyeblikk av forbløffelse blant de frammøtte på utendørskonserten på Holocaust-senteret (Villa Grande). Da Maja Ratkje militant og med taktfast komp av sax og akkordeon utbrøt “Gi meg de rene og ranke…” var det ikke til å nekte for at det var ikke akkurat denne musikken man forbinder med hagekonserter på Bygdøy en søndags ettermiddag. Frode Haltli kommenterte bare tørt at Rudolf Nilsen ikke akkurat “…var fra denne kant av byen…”

Poing er et ensemble som ikke spiller a4-musikk. Til denne konserten hadde de slått seg sammen med Rolf Lislevand og det lot seg neppe skjule at mange av de frammøtte var der for å høre en av verdens fremste strengeartister med lutt’en som spesiale framføre barokk-og renessanse-musikk. Det fikk de også, et knippe musikk som avgjort kan sies å være Rolf Lislevands spesiale. Men her med trekkspill og sax i tillegg.

Med Poing kan man ikke forvente seg utelukkende straight musikk. Her gikk det i Berthold Brecht, Bob Dylan og som sagt Rudolf Nilsen. Hovednummeret var Mahler (!), scherzosatsen fra den sjette symfonien – framført av sax, trekkspill og bass. Her hadde Rolf Lislevand av forståelige grunner meldt pass.

Man kan sikkert ha noen meninger med å la et såpass rølpete band som Poing med rufsete – men dyktige! – musikere opptre slik de gjorde med Maja Ratkje på vokal. Man kan i hvert fall si at diverterende musikk til hjortesteken og rødvinen på Bygdøy var det i hvert fall ikke.

Musikk skal av og til stille seg på tvers av konvensjoner og vaner. Og Mahler var faktisk en opplevelse, for ikke å si hvordan Rudolf Nilsens tekst (med melodi av Torild Brekke) falt inn i akkurat denne settingen. Vi trenger pønk-band – også i kunstmusikken.

Ved årets kammermusikkfestival tok man for første gang i bruk den staselige Villa Grande på Bygdøy. I dag er det et Holocaust-senter her, men for ikke mange tiårene siden var Bygdøys prektigste villa tilholdssted for en viss ministerpresident en fem-års periode. Man kan kanskje si at nettopp derfor var Rudolf Nilsen på sin plass, for å ruske litt opp i de gamle spøkelsene i det slottsliknende bygget.

Unge Miriam Helms Ålien slapp til før Poing med å framføre Ysayës fjerde sonate for solo fiolin. Barskt gjort! Hun er tross sine 15 år et fiolintalent uten like. Henne skal vi høre mer om!

Kjell Moe

Foto: Kulturspeilet

Scroll to Top