Bjørn Hammershaug 03. april 2007, oppdatert 14. mai 2007. Dagsavisen.
– Vi har mye til felles sier komponist og støyartist Maja Ratkje om sine nye samarbeidspartnere det Spellemannsbelønnede ekstremmetal-bandet Enslaved.
Rikskonsertene står bak bestillingsverket som har ført disse to tilsynelatende forskjellige grupperingene sammen i prosjektet Trinacria. Skjærtorsdag opptrer Trinacria for første gang på åpningsdagen av Inferno-festivalen. I sommer spiller de på Kongsberg-jazz og til høsten skal de på Norgesturné for Rikskonsertene som lover publikum at de skal få oppleve «hylende hekser og mjøddrikkende trollmenn».
– Nå er det store spørsmålet: Hvem bråker egentlig mest av dere?
– Ha-ha det er det vi krangler om ler Maja Ratkje.
– Men Fe-Mail dreier seg jo ikke bare om støy understreker hun.
– Vi har jo våre klare akustiske begrensninger så Fe-Mail har nok et moderne overtak på oss akkurat der sier Enslaveds Ivar Bjørnson.
– Brutaliteten vår ligger mer i selve arrangementene mens Fe-Mail kan uttrykke seg mer i form av lydbølger. Så jeg må nok si at de er hakket mer brutale enn oss!
Improvisert og komponert
Planene om samarbeid begynte å ta form allerede i 2005. Hild Sofie Tafjord den ene halvdelen av den eksperimentelle støyduoen Fe-Mail opplevde Enslaved under Bergenfest mens Ivar Bjørnson samme år dro til Kongsberg Jazzfestival for å se Fe-Mail spille sammen med de amerikanske støyrockerne Wolf Eyes. Opplevelsene av hverandres uttrykk ansporet både Fe-Mail og Enslaved til å gjøre noe konkret sammen. En av utfordringene var å finne en velfungerende helhet som omfattet både Enslaved skrevne planlagte musikk og Fe-Mails impulsive improvisatoriske uttrykk.
– Fe-Mail har et veldig verbalt uttrykk og de jobber på en helt annen måte enn oss. Det er egentlig snakk om to ulike tilnærminger til det å lage musikk sier Ivar Bjørnson.
Fe-Mails Maja Ratkje legger vekt på at de to har mye til felles som musikere tross ulike arbeidsmetoder.
– Vi snakket mye sammen på forhånd og vi fant ut at vi har mye av det samme språket. Vi improviserer mens de komponerer. Men vi planlegger også og jobber med et tidsskjema en slags storform der vi setter opp hvem som skal gjøre hva.
Pyramide av støy?
Da samarbeidet startet i 2005 uttalte Bjørnson at «utfordringen vår blir å stå imot Fe-mails vegg av støy. Vi må sørge for at det blir fullt øs hele tiden så det kan nok bli ganske bråkete saker dette her». Står han fremdeles inne for det?
– Både ja og nei sier Bjørnson.
– Det er nok blitt noe annerledes enn det jeg tenkte den gang. Jeg snakket om Fe-Mail før jeg egentlig hadde satt meg ordentlig inn i hva de holdt på med. Jeg så dem første gangen sammen med Wolf Eyes på Kongsberg i 2005 og da var det et skikkelig leven. Men da jeg så dem alene fant jeg ut at det var rom for langt mer i musikken deres. Da snudde hele prosjektet og «fullt-øs teorien» ble mindre attraktiv. Vi har nok laget en vegg men med annen form for intensitet. Det er kanskje mer naturlig å se for seg isberg eller en pyramide for å billedliggjøre musikken.
– Trinacria skal spille både på Kongsberg Jazzfestival og Inferno. Er det mest naturlig å plassere Trinacria i metall- eller jazzsjangeren?
– De fleste av oss er jo ekstrem-metallfolk men vi føler oss nok like mye – eller like lite – hjemme på begge steder. Det er uansett musikken som er det overordnede. Det som teller er at festivalen er seriøs og har en bra profil sier Bjørnson.
– Vi er veldig glad for at festivalene utvider sine begreper. Men vi vil nok spille for to vidt forskjellige publikummere legger Ratkje til.