Ballade:
Lørdag går startskuddet for den franske radioens store årlige samtidmusikkfestival, Présences. Festivalen har flere store norske begivenheter på programmet, blant annet hele tre norske urframføringer av Cecilie Ore, Rolf Wallin og Maja S. K. Ratkje. Ratkje fikk en utfordrende forespørsel fra Radio France en gang i fjor: De ville at hun skulle skrive et stykke for orkester med seg selv som solist. Det er første gang hun skriver for orkester, og det er definitivt første gang hun synger med orkester. – Jeg kommer til å gjøre det jeg pleier, og skal bruke mine erfaringer som improvisasjonsmusiker, sier Ratkje. – Men dette er jo et område med tunge konvensjoner, så jeg er ikke så lite spent. Fredag får verket førpremiere med Kringkastingsorkestret i Oslo.
Kringkastingsorkestret spiller nemlig konserten sin i Oslo før de tar den med i bagasjen til Paris. Fredag kl. 18.00 lyder Ratkjes verk i orkestrets faste konsertsal i NRK. 
På Paris-programmet står også Lasse Thoresens konsert for to celli og orkester fra 1986/1990, ”Les Enluminures”, med Aage Kvalbein og Liv Opdal som solister. I tillegg skal Rolf Gupta dirigere sitt eget orkesterverk ”Chiaroscuro”.
– Jeg har fått noen signaler om folk som skal komme på konsert i Paris som aldri har satt sine ben på orkesterkonsert, forteller Ratkje. – Jeg håper at verket kan fungere litt som en døråpner på den måten. Dette blir jo veldig annerledes enn en konvensjonell setting for sanger med stor kjole og orkester bak.
I orkestersatsen har Ratkje også tatt utgangspunkt i måten hun arbeider med lyd på til daglig. Hun har tatt utgangspunkt i elektroniske lyder og forsøkt å skrive ut disse for orkesterets instrumenter.
– Det viste seg at jeg gav meg selv en ganske umulig oppgave med den ideen, ler hun. – Men jeg har jobbet veldig detaljert med orkestersatsen og med hva musikerne skal spille klanglig, og resultatet er absolutt ikke så fjernt fra det jeg hadde tenkt. I tillegg er det jo en stor fordel at dirigent Rolf Gupta også er komponist, jeg opplever at stykket blir tatt på alvor, både av ham og musikerne.
Over orkestersatsen skal Ratkje legge vokalimprovisasjon, med unntak av noen få toner som er skrevet som rammer for det improviserte.
– “Concerto for Voice (moods III)” er også tredje del i en serie stykker som befatter seg med spektralteknikker og matematiske analyser av konkrete lyder, forteller Ratkje.
Det første, “mono mood (S)” fra 1997, var et rent elektronisk stykke basert på analyser av lyder fra en saxofon. Deretter kom “Sinus Seduction (moods two)” for live saxofon og elektronikk. “Concerto for Voice” har med seg elementer av alt dette. I tillegg har verket også en dialog med den klassiske konsertformen og kontrastene mellom orkester og solist.
– Stemmen min skal mikkes opp, forteller hun. – Det gir en del spennende muligheter i forhold til å arbeide med rom og distanse, med forskjellen mellom det nære og det fjerne. Jeg kan for eksempel synge veldig svakt og likevel være sterkere enn orkesteret. Det gir en slags annen kunstferdiggjøring, en egen mulighet for å manipulere den tradisjonelle akustiske orkesterklangen. Verket handler i det hele tatt mye om rom, rom og klang.
Bestillingen fra Radio France til Ratkje kom etter at hennes japansk-inspirerte stykke ”Gagaku Variations” ble framført på Présences-festivalen i fjor. Det var igjen et resultat av at festivalsjef René Bosc ble invitert til å overvære MAGMA, Nordiske Musikkdagers utvandring til Tyskland og Berlin som skjedde i 2002.
– Jeg likte musikken jeg hørte på MAGMA meget godt, sa René Bosc til Ballade i den anledning. – Men jeg merket meg at det er en stor jobb å stille opp en festival rett ut av det blå. Derfor foreslo jeg at man kunne innlemme neste MAGMA i “Présences”, vi her i Radio France har hele infrastrukturen og støtteapparatet som man kan benytte seg av.
(…)
Hild Borchgrevink 28.01.2005