Haugesunds Avis:
Øreproppene er på plass. Jentene i Fe-mail sitter med laptop og maskiner. Lørdag kveld på Høvleriet.
TRULS HORVEI 28. juli 2003
Den tredje og siste kvelden under årets Safe As Milk-festival. Folk har allerede funnet sine plasser og ølglass. Maja Ratkje og Hild Sofie Tafjord utgjør duoen Femail. De to har plassert seg ved maskiner og plugger og ledninger.
Jeg vet ikke helt hva jeg forventer. Elektronisk støy, kanskje noen rytmer. Det er bare å plugge i øreproppene, ha sansene åpne.
Støyende og høyt
De begynner litt rolig med elektroniske lyder. Maja snakker inn i en mikrofon mens hun trykker og skur på knotter. Hild har et waldhorn i hendene. Volumet økes. Monotont, skurrende, støyende og høyt. Bassen river i magen. Det er en svært fysisk opplevelse.
Etter å ha blitt eksponert for vedvarende støy i 20 minutter, blir musikken roligere. En viss rytme bølger før Femail igjen kjører opp volumet. Etter tre kvarter lander vi, og ørevoksen har for lengst smeltet.
– Mest kjekt er det etterpå, sier sidemannen min når stillheten legger seg i lokalet.
Etter at jentene har rigget ned elektronikken får vi en prat med duoen. De to musikerne utgjør også halvparten av gruppen Spunk, et paranoia-jazzensemble. Maja Ratkje har funnet flere priser for sine komposisjoner.
– Støy er en egen musikksjanger. Støy er ren energi. Vi vil gi publikum en fysisk opplevelse. Vi spiller aldri det samme om igjen, improviserer alltid, forklarer Femail.
Superprodusent og punk
Det er få jenter i det elektroniske miljøet her hjemme. Maja og Hild tror kanskje flere vil komme etter. Selv er de mye på reise i utlandet og var nylig på en improvisasjonsfestival i Wales. Siste skiven til Femail heter «Syklubb fra Hælvete». Selvsagt.
– Safe As Milk er en kjempeflott festival. Vi blir godt tatt vare på. På jazzfestivaler pleier vi å være avantgarde-alibiet, sier Maja Ratkje og Hild Sofie Tafjord.
Sir Duperman, alias superprodusent Jørgen Træen, er neste artist ut. Han er kjent for å lage vellyd til folk som Sondre Lerche og Kaizers. I kveld: kun en laptop og en mann. Også nå går det i elektronikk. Komposisjonene er forholdsvis korte. Av og til pøser han på rytmer, men også her blir det mye støyende elektronikk. Sært og utfordrende. Øreproppene er et must.
Sist ut er punkduoen Skarnpage; en mann på gitar og en vokalist med konservative tekster. Vokalisten hopper, spretter, og det er umulig å høre et ord hva han synger. Høvleriet koker. Endelig får folk lov å danse. Enkle riffs for den indre krets. Med descibelknusende lyder i ørene forlater jeg Indre kai. En merkelig og støyende kveld.
STØYJENTER: Maja Ratkje (til venstre) og Hild Sofie Tafjord med waldhorn utfordrer trommehinnene våre.