Damenes aften (NO)

Drammens Tidende:

I dag preger fem sterke og svært forskjellige kvinnelige artister spillelisten til Kongsberg Jazzfestival. En ung pop-yndling, en trad-jazz-tungvekter, en forunderlig kabaret-artist, en skrudd improvisatør og en utemmet folklorist. Til sammen viser damene fram et festivalprogram med stor musikalsk spennvidde der Nathalie Nordnes og hennes lyttervennlige pop og Maja Ratkje med sine lytteruvennlige improvisasjoner utgjør ytterpunktene.

Tilbake til fremtiden. – Folk har spurt meg om hvorfor jeg ikke bare lager noen gode melodier som vi alle kan synge til, men det er dritkjedelig, det kan alle andre gjøre.

De fleste andre gjør det også, bare ikke Maja Ratkje. Den 30-år gamle komponisten og vokalisten har de siste årene etablert seg som en av de nye, spennende stemmene innen nyere musikk, bokstavelig talt. Hennes første solo-album, “Voice”, som ble sluppet i fjor høst, besto av elektroniske bearbeidelser av hennes egen stemme med god hjelp fra støy-elektronikerne i Jazzkammer. Platen gjorde seg bemerket på kritikertorget og ble nok et punkt på den etter hvert så lange merittlisten hennes av høythengende priser og vellykkede cross-over-samarbeid innen støy-, elektronisk-, improvisasjons- og samtids-musikk.

– Det å holde på med ikke-kommersiell musikk er i seg selv en politisk handling. Jeg vil gi folk et alternativ, fortelle nye historier som ikke er fortalt før. Musikk skal være aktuelt, ikke et tilfluktsted eller i bakgrunnen, men heller en interaksjon med, eller en reaksjon på, omverdenen. Jeg pleier å si at jeg lager forgrunnsmusikk.

Men om Ratkjes stemme virker forfriskende ny og modig i dag, så er hun bevisst sine røtter.

– Mye av det vi i Norge i dag ser på som nytt har jo allerede en lang historie, sin skole og tradisjoner. Improvisasjonen finner vi igjen i dadaismen, frijazzen har røtter til 60-tallet, støyen har vi hatt siden begynnelsen av 80-tallet. Men her til lands blir man fortsatt sett på som gæren om man driver med dette.

Utøver og komponist. Utøveren og komponistenRatkje et godt eksempel på hvordan dagens improvisasjonsmusikk og samtidsmusikk har begynt å nærme seg hverandre.

– På konserten i dag blir det bare stemmen min og masse elektroniske innretninger. Det blir ren improvisasjon. Jeg trenger det der, i improvisasjonen finner jeg nye ting å bruke videre som komponist. Hvis man skal skrive musikk må man også vite hvordan man utøver musikk. Men jeg kommer nok til å savne å spille sammen med noen i dag. Vanligvis jobber jeg sammen med andre utøvere. Man lærer så mye mer når man jobber med andre mennesker enn når man er alene.

Publisert fredag 04. juli 2003

Foto: Tore Sandberg
This entry was posted in Interviews in Norwegian, Danish, Swedish. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.