Komponisten og improvisasjonsmennesket Maja Ratkje femstår som veldig seriøs med det hun gjør, uten at det går ut over kreativiteten og spontaniteten som er en forutsetning for fri-improvisasjon. Som medlem av SPUNK og Fe-mail, og gjennom sitt engasjement i flere andre improvisasjons-prosjekter, har Ratkje et stort register å spille på. På EnergiMøllas lille scene stod hun riktignok helt alene, utstyrt med laptop, to mikrofoner og et elektronisk panel. Hun startet med å sample sin egen stemme, og modulerte og manipulerte denne til det ugjenkjennelige både i reell tid, altså mens hun snakket/sang, og som samplet lydkilde. Det gikk via buldrende støy, og tilbake igjen til et enklere lydbilder. Alt med hennes samplede stemme som hovedlydkilde. Hun tok også i bruk noen forhåndsprogrammerte kilder, deriblant en tekst som hun plukket fram og snakket over, før hun forberedte et lydkulisse som la bak i lydbildet mens hun siterte en tekst av Berthold Brecht, på tysk. Noe hun forøvrig har gjort før med improvisasjonstrioen POING. Hun avsluttet med et spennende og brutalt støyparti, med en underliggende krigsmarsjtakt-lignende rytme.
Sa noen War Pigs?
Note: Mats Gustafsson var tilstede på konserten – hva med et musikalsk samarbeid?