2001; dur: 23'; Accordion and string quartet; Score at Wise Music Classical
Programme note:
(in Norwegian, see below)
“Gagaku Variations” is based on Japanese gagaku music. It was written for Vertavo string quartet and Frode Haltli on accordion.
“Gagaku Variations” was formed after a month long travel to Japan in the autumn of 2000. Gagaku is the oldest executive artform existing today in Japan, with a tradition that goes more than 1000 years back in time. Today the term is used to describe all forms of music and dance performed by the Emperor’s ensemble. My interest for the gagaku music grew greater as I started to analyse and transcribe some of the authentic music. Time would show that I was building the fundament for my next piece for string quartet and accordion. Although it is based upon Japanese harmony and melodic frases, it was never my intention to write a piece in a Japanese style.
The Japanese term ‘wabi sabi’ could have been the subheading for “Gagaku Variations”, as a description of how I try to deal with the material. In the words of the author L Koren it means ‘a beauty of things imperfect, impermanent and incomplete. It is a beauty of things unconventional.’ He continues: ‘Beauty can be coaxed out of ugliness. Wabi-sabi is ambivalent about separating beauty from non-beauty or ugliness. The beauty of wabi-sabi is, in one respect, the condition of coming to terms with what you consider ugly. Wabi-sabi suggests that beauty is a dynamic event that occurs between you and something else. Beauty can spontaneously occur at any moment given the proper circumstances, context, or point of view. Beauty is thus an altered state of consciousness, an extraordinary moment of poetry and grace.’
This piece was mentioned espceially when Ratkje, as the first composer ever, received the Arne Nordheim prize in 2001.
On the record [intlink id="4990" type="post"]Looking on Darkness[/intlink] (ECM Records)
Reviews:
BBC Music Magazine, February 03: “(…)You’ll need to pace yourself for the 24-minute Gagaku Variations at the heart of this disc. A trip to Japan inspired Maja Solveig Kjelstrup Ratkje to a work which fuses the energies and sonorities of the accordion and the string quartet to unpredictable and revelatory effect.” Hilary Finch
Gramophone, March 03: “(…)it is something of a tour de force and it is very well orchestrated for the five instruments.(…)” Guy Richards
International Record Review, March 03: “(…)Inspired by the ancient traditions of Japanese court music, and based upon an authentic gagaku melody which eventually emerges about four fifths through the piece, it’s a seemingly intuitive, rhapsodic work of wide textural and dynamic range, notable for the way the accordion seems to become a whole wind orchestra of an alien culture, and at the same time how the accordion and the string instruments achieve unexpected textural blending and timbral similarities.(…)” Cahum MacDonald
MusicWeb International: “(…)The most ambitious work here is Ratkje’s Gagaku Variations for accordion and string quartet. It is a quite substantial, if overlong piece evincing great imagination and sometimes great beauty, alternating ruthlessly energetic variations and moments of deeply felt tenderness. It cleverly eschews the all too evident trap of fake Orientalism though the very end of the piece makes its origin quite clear. The accordion does not stand out in a soloistic position but is rather a full-time equal partner adding some further instrumental and expressive colour to the strings’ sound. As in Hoskawa’s In der Tiefe der Zeit for cello and accordion which I reviewed recently, the accordion suggests the sound of the sho (i.e. the Japanese mouth-organ). (…)” Hubert Culot
iclassics: “(…)Her “Gagaku Variations” is in part the outcome of an extended trip to Japan, and subsequent transcription and study of ancient Japanese court music. There are no direct quotations from gagaku in her composition, but instead an intuitive, poetic translation of the concept of “becoming”, of beauty taking form in silence that is central to the idiom. Ratkje’s work also effects a ‘discourse’ between East and West, as haiku-like episodes are interspersed with blocks of sound whose elemental power recalls Xenakis or Stravinsky. Exchanges between the soloist and the quartet are, as Erland Kiøsterud notes “orchestrated as if the string quartet and the accordion shared a long tradition”; it seems a most natural instrumental blending.(…)”
San Francisco Chronicle: “(…)For a more expansive approach there was Ratkje’s “Gagaku Variations,” a winningly rambunctious opus for string quartet and accordion. For 23 minutes, Ratkje pursues a series of different textural and rhythmic ideas, often in a way designed to take a listener off-guard. (…) In one early section, the string quartet punches out tautly choreographed chords, as if attempting an accordion impersonation; the joke is that the accordion is busy impersonating a percussion section. Later sections find the performers trading melodic riffs or collaborating to build up loosely woven counterpoint. The Del Sol String Quartet — Stenberg and fellow violinist Rick Shinozaki, violist Charlton Lee and cellist Hannah Addario-Berry — were joined by the composer’s husband, accordionist Frode Haltli, in an engrossing performance.(…)” Joshua Kosman
Deutschlandfunk 17.11.02: “(…)Das Quintett von Maja Solveig Kjelstrup Ratkje wiederum ist programmatisch mit “gagaku variations” für Akkordeon und Streichquartett überschrieben. Da geht es also um die Auseinandersetzung mit einer tausendjährigen japanischen musikalischen Tradition, und wenn man so will, hat Peer Gynt wieder eine Zwiebelschale mehr freigelegt. Dem Werk eignet freilich nichts Folkloristisches, wie überhaupt der gesamten CD nicht ein Hauch von norwegischer Folklore anzumerken ist und eben auch nicht von direkter Kopie japanischer traditioneller Musik. Sehr wohl aber spürt man vor allem am Ende des Quintetts die fernöstliche Spiritualität der Reduktion, während im vorhergehenden Verlauf des Werks durchaus eruptive Blöcke vorhanden sind, die an die Wildheit des frühen Strawinsky gemahnen. Vor allem aber bezwingt die auskomponierte Balance zwischen Akkordeon und Streichern, die freilich zur Bedingung hat, dass der harmonische Kanon traditioneller europäischer Musik verlassen wird.” Norbert Ely
Il Venerdì di Repubblica, 7 Febbraio 2003: “(…)Di Gakau Variations per fisarmonica e quartetto d’archi Siciliano dice: “Siamo su un terreno di assoluta libertà da ogni grammatica. La tessitura da improvvisazione jazz è presente. La sorgente sonora pare un’unica lamina d’acciaio a più corde o a più tasti, tale da offrire risoluzioni prospettiche e di profondità spaziale molto peculiare. È musica che scandisce effetti di censura emotiva, musica che rifiuta qualsiasi risoluzione, perennemente sospesa alla ricerca di nevralgie sonore su ottave per lo più alte.(…)” Enzo Siciliano
Guts of Darkness: 6/6 www.gutsofdarkness.com (French)
Göteborg-Posten, 29.04.03: “(…)Maja Ratkjes Gagaku variations, som framförs med Vertavo string quartet, är skivans centrala stycke. Musik som rycker åt olika håll, delvis inspirerad av jåpansk traditionell musik. Dramatiskt. Dynamiskt. Spännande. (…)” PM Jönsson
Östgöta Correspondenten, 25.07.03: “(…)Med rå kraft pressar han luften till kokpunkten i norskan Maja Ratkjes “gagaku variations“. Albumets centrala verk där tonfloden rullas ut som en röd matta för stråkarna i Vertavokvartetten att storma fram på. (…)” Lasse Åbom
Dansk Musik Tidsskrift nr.3 2003/04: “(…)og her er det at det bliver vildt. Ratkjes mere end 20 minutter lange “Gagaku Variationer” udvikler sig hidsigt. Rytmisk hamrende og stampende. (…)Alt kan åbenbart ske, tænker man, og ens opmærksomhed giver sig til at dale, mens musikkens lydstyrke holdes i vejret som af dirrende, muskelstærke arme. Nok mest et vært for dem, der er til et råt fysisk udtryk, når man lige at konkludere, før stykkets lange udklang tager fat: Organisk; spontant voksende og til tider bestemt med mindelser om japansk musik. Værket er et forbløffende langt forløb holdt på plads af komponistens store tillid til sin egen intuition. (…)”
Politiken 28.07.06: “(…)Dog vejede norske Maja Ratkjes ‘Gagaku-variationer’, godt til. Inspirationen fra japansk gagaku-musik anes først kun i en karakteristisk forpint dissonerende gestik, mens den voldsomme, rytmiske eller motoriske energi har meget lidt med forbilledet at gøre; men midt i det lange stykke falder musikken til ro i en smuk og eftertænksomt sparsom sats, hvor akkordeonet imiterer mundorglet, strygersoli efterligner japanske blæseres glidende intonationer, og pizzicati genlyder af gagaku-orkestrets hårde, tørre strengeinstrumenter. Siden gror musikken umærkeligt til igen med nutidige virkemidler, men nu med gagaku-stilens tungt skridende melodi som mere eller mindre håndgribelig ryggrad. Et spændende og righoldigt stykke.(…)” Jan Jacoby
Hamar Arbeiderblad, 13.09.02: “(…)og i Maja S. K. Ratkjes Gagaku Variations, smeltet akkordeon og strykere sammen i det melankolske og elegante stykket samtidsmusikk. Stikkord: Intenst, skjærende og vakkert. Og musikerne fikk fram samtidsmusikkens største aktiva. Å få tid og sted til å opphøre.(…)” Lars Lillemork
Adresseavisen 28.11.02: “(…)For ikke å snakke om hovedverket, Maja Ratkjes «gaku variations» for akkordion og strykekvartett som fyller en tredjedel av plata. Og det gjør ingen ting! Inspirasjonsgrunnlaget er eldgammelt og japanskinspirert, men resultatet er samtidsmusikk så bokstavelig at den tar tak deg, her og nå. Verket er skrevet for kjæresten Haltli og Vertavo-kvartetten, og cd-versjonen er blitt et intenst og forrykende møte mellom sjeldne instrumentkombinasjoner. Dynamikk, dynamitt og (kammer)musikk av fineste slag.(…)” Ole Einar Andersen
Aftenposten 18.11.02: “(…)Innspillingen på ECM byr på verker som viser instrumentets muligheter. Men dette er mer enn en instrumental manifestasjon. Frode Haltli har anrettet en musikalsk reise. Høydepunktet er Maja Solveig Kjelstrup Ratkjes “gagaku variations” for akkordion og strykekvartett. I denne er Vertavo strykekvartett gode medspillere. Verket som i tittel og stavemåte henspeiler på en japansk variasjonsteknikk, er i lengde og intensitet et midtpunkt. Her utøves et mesterskap av format der det finneselementer som minner om improvisasjon mens en stram struktur viser at intet er tilfeldig.(…) Idar Karevold
Universitas 27.11.02: “(…)Her møtes japansk og vestlig tradisjon i en gnistrende blanding av kollisjon og omfavnelse.(…)” Svein Egil Hatlevik
Morgenbladet: “(…)Ratkjes verk henter sine glissandoer fra den etniske japanske kulturen, men uten å blande sjangere. Hun skriver for Vertavo-kvartetten, altså for strykere, og det resulterer naturlig nok i en kompromissløs kamp mellom akkordionisten og de fire jentene. For makter Haltli å hamle opp med den hardtslående nervøsiteten i strykerpartiene slik at stykket blir noe mer enn et over tyve minutter langt fellesangrep på publikum? Er det rom for nyanser i tolkningen av en komposisjon der alt i perioder er skrudd opp for fullt bluss? Joda, Haltli klarer seg godt han, og Ratkje legger på velberegnende vis inn pustepauser i verket, slik at det i mine ører harmonerer bedre med sitt japanske forelegg. Det er jo gjerne når japansk musikk knapt høres at dens virkelige skjønnhet åpenbares. Hun lar dessuten enkelte partier hos strykerene minne oss om den japanske koto-tradisjonens blanding av strengeklimpring og svevende toner.(…)Haltli haler en sikker musikalsk seier i land med en produksjon som er et av de mest vesentlige visittkortene fra musikkåret som gikk.” Espen Mineur Sætre
Ballade 30.01.04 (intervju med Mizuho Yabe (JP)): “Ratkjes musikk gjør inntrykk på meg, jeg fant noe i deres musikk som jeg også har i meg selv, uten at jeg var klar over det på forhånd.” (Om “Gagaku Variations” og Arve Henriksen.)
Jazznytt nr. 02/03: “Sentralt og dominerende på plata kommer så Maja S.K. Ratkjes “gagaku variations”, et imponerende stykke (…)I utgangspunktet skulle man tro at det store spriket i tradisjoner og uttrykksformer ville bringe et slikt prosjekt i bakken som en dårlig opphengt gong, men i praksis forenes strykere, trekkspill og japansk klang naturlig og uanstrengt. Man får nesten lyst til å gå ut i hagen og meditere over småstein. Grunn nok til å kjøpe plata i seg selv. (…)” Kjetil Valstadve
Dagbladet 10.10.2005: “(…)Slik Maja Ratkjes “gagaku variations” for sin del er bredt nok anlagt til å skape seg sin egen uttrykksverden, der de japanske inntrykkene balanserer fint mot hennes eget energiske uttrykk, og der følelsen av tida som strekker seg vidt ut blir til en fascinerende del av uttrykket.” Ståle Wikshåland
Programme note in Norwegian:
“Gagaku Variations” er basert på japansk gagakumusikk. Det er et bestillingsverk til Hardanger Musikkfest til Vertavokvartetten og Frode Haltli.
“Gagaku Variations” ble til etter at jeg hadde vært en lengre periode i Japan høsten 2000. Gagaku er den eldste utøvende kunstform i Japan, med en historie som strekker seg mer enn 1000 år tilbake. Begrepet gagaku brukes i dag om all musikk og dans som ble fremført av musikerne i det keiserlige ensemblet.
Min interesse for japansk gagakumusikk førte til at jeg transkriberte og analyserte flere gagaku-stykker. Dette skulle vise seg å fungere som forarbeide til gagaku variations. Ved siden av å bruke den japanske harmonikken som grunnmur til min egen, lar jeg klare melodiske sitater komme til overflaten flere ganger, blant annet fra det kjente gagaku-stykket Etenraku. Utover dette har det ikke vært noe mål for meg å kopiere en japansk stil.
Det japanske begrepet ‘wabi sabi’ kunne ha vært en undertittel til “Gagaku Variations”. Begrepet oversettes av forfatteren L. Koren til å være “a beauty of things imperfect, impermanent and incomplete. It is a beauty of things unconventional.” Om begrepets relasjon til det vakre, sier Koren at “beauty can be coaxed out of ugliness. Wabi-sabi is ambivalent about separating beauty from non-beauty or ugliness. The beauty of wabi-sabi is, in one respect, the condition of coming to terms with what you consider ugly. Wabi-sabi suggests that beauty is a dynamic event that occours between you and something else. Beauty can spontaneously occur at any moment given the proper circumstances, context, or point of view. Beauty is thus an altered state of consciousness, an extraordinary moment of poetry and grace.”
Dette stykket ble nevnt spesielt da Arne Nordheims komponistpris ble tildelt undertegnede i 2001.