2000; Film and art exhibition with music by SPUNK
[intlink id="5265" type="post"]The film[/intlink]
artikkel i Kilden, 19.10.1999:
Kvinnelighet på utstilling
20. oktober åpner utstillingen “7 prøverom” på Norsk Folkemuseum. Utstillingen tar utgangspunkt i samtiden og tar et tilbakeblikk for å lete frem tradisjonsbærende mønstre for kjønn, seksualitet og personlig identitet.
Utstillingen varer ut januar 2000 og baserer seg på tusenårsprosjektet “Gi meg en grunn til å være en kvinne”. Prosjektet har jaktet på kvinnebilder i vårt århundre og ønsker å vise frem en rekke forskjellige idealer, stereotyper, historiefortellinger, mytologier, drømmebilder og fiksjoner som knyttes til kvinner og kvinnelighet. Prøverommene tar utgangspunkt i en rekke kvinneskikkelser, som: Moren, Datteren, Hustruen, Jomfruen, Rivjernet, Venninnen og Forførersken.
Utstillingen involverer en rekke kunstnere som har arbeidet eller arbeider innenfor prosjektets tematikk. På den åpne plassen prøverommene er organisert rundt, vises filmen “Gi meg en grunn til å være en kvinne”, hvor Birgit Semb Christophersen i samarbeid med Helga Fjordholm har klippet sammen kjente og glemte heltinner fra norsk filmhistorie. I tillegg vises gjestespill og CD-rom-prosjekter. En rekke kunstnere er invitert til å gjøre performance over kvinnelighetens iscenesettelser, det være seg prinsesser eller cyberbabes. Kvartetten SPUNK har laget musikk både til utstillingen og filmen og de vil også holde konsert i utstillingslokalet.
I tillegg har tidsskriftet Utflukt viet et temanummer til prosjektet (nr. 3/99). Her skriver direktør av Norsk Folkemuseum, Erik Rudeng, at utstillingen tar utgangspunkt i samtiden, men tar et tilbakeblikk for å lete frem tradisjonsbærende mønstre for kjønn, seksualitet og personlig identitet. “Utstillingen søker å synliggjøre og overskride stereotypiene, – ja den søker også å overskride rammene for en tradisjonell museumsutstilling” (s. 5).
Stiftelsen “Gi meg en grunn 2000” står bak utstillingen. Kristin Johansen har vært prosjektleder. Tinken Laurantzon har vært kunstnerisk ansvarlig. Prosjektet er støttet av Norsk kulturråd, Tusenårskiftet Norge-2000, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne og familiedepartementet og Lilleborg AS.