Articles by Maja

Monoswezi er et sjeldent vellykket eksempel på fusjonering mellom ulike kulturers musikk. Her i huset har vi ganske ulik innfallsvinkel til musikk. Det hender imidlertid at en utgivelse stikker seg ut som favoritt hos alle. The Village (Riverboat Records 2012) med gruppa Monoswezi har nylig passert nåløyet. ”Hvorfor liker du dette?” spør jeg musikermannen min. […]

Raphael Roginski spiller Bach musikalsk og selvfølgelig – på preparert elgitar. Jeg sitter på en juvel av en plate, kommet til meg via tilfeldigheter, slik det ofte er. Det er en Bach-innspilling gjort av en gitarspillende polakk ved navn Raphael Roginski: Bach Bleach (Multikulti 2009). Roginskis bakgrunn er fra jazz/blues/klezmer og han har beveget seg

Virkelighetsflukt kan være farlig, trist, underholdende og konstruktivt, her med John, John, The Dreamers og The Dreamers. I filmen The Dreamers (2010) møtes tre filminteresserte ungdommer. De stenger bokstavelig talt verden ute og dyrker et intimt spill med filmreferanser, erotikk og desperasjon. Ute ruller ungdomsopprøret i Paris’ gater på slutten av 1960-tallet, en vaskeekte virkelighet

Det er lett å bli henført av Ruben Sverre Gjertsens musikk. Det er også lett å spore av. Ruben Sverre Gjertsen er en av landets fremste unge komponister, noe utgivelsen Gamelan Terrains bekrefter. Platen inneholder sju komposisjoner for ulike kammermusikkformater skrevet fra 1999 til 2009. Den nyeste er tittelsporet, en over 20 minutter lang komposisjon

I Kjell Samkopf har Norge hatt sin John Cage i over 20 år. Kjell Samkopf ligner ikke på noen andre i norsk musikkliv. Såkalte field-recordings i elektronisk musikk hvor man ser for seg horder av nerder som beveger seg ut av studioene og ut i den virkelige verden med båndspillere, tilhører liksom en annen planet

(Sonet Norsk Grammofon, 1970) Året var 1970, og to plater staket ut kursen for moderne norsk jazz. Finnerud Trios Plastic Sun var den ene. Jan Garbareks ECM-debut Afric Pepperbird var den andre, og begge sprang ut fra et miljø der eksperimentering, performance, poesi og surrealisme var viktige ingredienser i det som skulle redefinere jazzbegrepet. At

Norgeshistoriens 100 beste plater Jeg har alltid elsket lister! De er et bra utgangspunkt for diskusjoner. Det er ofte de mest interesserte som liker å lage lister og lete etter uventede ting i andres. Morgenbladet og Falck forlags storsatsning er utvilsomt skapt i beste hensikt, men jeg savner en drøfting rundt begrepet ‘beste’. Jeg mistenker

Einsteins hypotese om at masse og tid er relative, har utrolig nok latt seg teste og bekrefte. Jeg påstår ikke at den norske komponisten Bjørn Fongaard kan jevnstilles med fysikeren, men her finnes en parallell. På 1960-tallet, i en tid da de mest moderne komponistene arbeidet med å likestille oktavens tolv halvtonetrinn, startet Fongaard sitt

Morgenbladet: To plater kontemplerer folkemusikk og gir trøst for moderne mennesker. I skrivende stund ruller katastrofebildene inn fra et av mine yndlingssteder på jord. Apatien senker seg, kapasiteten for hva som er mulig å ta inn, overskrides. Man trer inn i rom bortenfor ord og forståelse. Rom som også har sin musikk. Multinasjonale utgivere av

Morgenbladet: Vrengt kropp blir til vakker musikk. photo: Karl Edwin Scullin Jenny Hval er en dyktig skribent og romanforfatter, musikalsk kjent som Rockettothesky, med guts nok til å stå frem som en litt atypisk skikkelse i det norske hjerte/smerte-hegemoniet. Nå har hun laget Viscera, sin første plate i sitt eget, virkelige navn. (Ble det for