Mektig skumringstime (NO)

photo by Dan Petter Neegaard

photo by Dan Petter Neegaard

Maja S.K. Ratkje lager musikk slik jeg vil ha det, bortenfor det lettvinte, opplagte og sleipe.

Arild Andersen, Aftenposten 05.04.2016

Maja S.K. Ratkje er vanskelig å møte med likegyldighet. Hun formidler alvor gjennom ukonvensjonell form og vekker interesse gjennom det særegne. De gangene jeg har sett henne på scenen, har musikken hatt et dramatisk tilsnitt som har utfordret måten jeg lytter på. Man går ikke til Ratkje for å bli underholdt.

Hun beveger seg under overflaten, på dypt vann, der de store temaene trives best. Ratkje er blitt omtalt som en av verdens ledende moderne komponister og som en komplett musikalsk personlighet. Det er store ord, men størrelsen på dem, gjenspeiler den anerkjennelsen hun nyter internasjonalt.

Tekster fra skriftsamling

Crepuscular Hour er det komponisten Maja S.K. Ratkje som presenterer seg, og musikken er skrevet for tre kor, tre par støymusikere og kirkeorganist. Selv på papiret kan noe slikt høres massivt ut.

Komponisten har hentet tekster fra Nag Hammadi-biblioteket, en samling skrifter som ble funnet nær den egyptiske byen Nag Hammadi i 1945. De tretten bøkene med mer enn 50 tekster har bidratt med å kaste nytt lys over tidlig kristen historie. Man kan med andre ord si at Ratkjes anslag bærer i seg religiøse så vel som historiske dimensjoner.

Musikken reflekterer også et spenn i tid, på sin egen måte. Korelementene formidler til dels mørke, sakrale stemninger. De henleder tankene mot middelalderen og de forstillingene denne tiden er blitt forbundet med. Støyelementene trekker assosiasjonene mer i retning av vår tid.

Når det er sagt, er det viktig å få frem hvordan Maja S.K. Ratkje har klart å samstemme disse ingrediensene og skape en musikk som fremstår som ny. Jeg har aldri opplevd disse musikalsk fjerne slektningene i lignende intimt samvær.

Mellom lys og mørke

Crepuscular Hour er innspilt live i Huddersfield Town Hall, og fra DVD-en som inngår i utgivelsen, får man understreket den vakkert dystre grunnstemningen i verket. Gitarist Stian Westerhus står med buen hevet foran det mektige orgelet, i en lyssetting som fornekter lystighet, mens hvit røyk siver og virvler langsomt rundt.

Billedstoff og musikk drar i samme retning, men personlig får jeg mest ut av å lytte uten billedakkompagnement. Tittelen på Ratkjes verk henspiller på kontrastene mellom lys og mørke. Det er skumringen og dens tvetydighet og obskuritet som får oppmerksomhet. Det dunkle stiger frem gjennom musikkens seige bevegelser.

Overraskende kontraster og dynamikk setter glød i stoffet. Kvinnelige og mannlige stemmer går i dialog, Nils Henrik Asheims orgelspill fyller rommet og Hild Sofie Tafjords horn stikker seg forsiktig frem, men selve hovedpoenget gir seg til kjenne i det omskiftelige, kollektive uttrykket som skapes. Dette er ikke solisters sted.

Bortenfor det lettvinte

Under konserten i Huddersfield sto støymusikerne på scenen, mens korene var plassert på balkonger og gulv. Publikum kunne bevege seg fritt i rommet og fellesskapet.

Jeg får noen assosiasjoner til György Ligeti og Arvo Pärt når jeg lytter til Crepuscular Hour, men det forstyrrer ikke. Ratkjes musikk rommer sin egen verden, og den krever at jeg vender tilbake.

Det er slik jeg vil ha det, bortenfor det lettvinte, opplagte og sleipe.

Link to DVD
This entry was posted in Blog, Crepuscular Hour. Bookmark the permalink.

Comments are closed.