2015; dur: 25'; Voice solo, 3(2)-3(1)-3(2)-3(1) 4-3(1)-3(1)-1, timp, perc:2, pf, cel/perc, hp, str; Score at Wise Music Classical
Programme note:
“Concerto for Voice (moods IIIc)” is written as to explore what happens when you place a close-up, amplified, super individualistic, self trained voice in front of a dynamic orchestra. As both a composer and performer, I was thrilled to get a chance to do this first in 2005, writing a commission for Radio France for the Norwegian Radio Orchestra. A sinfonietta version of the piece was formed in 2007. At last I got the chance to write this version for full orchestra, to be premiered with Trondheim Symphony Orchestra under Trondheim Chamber Music Festival in 2015.
The piece is best experienced live, because the distance and volume of sound sources is unpredictable, it plays with the way we expect orchestral music to sound. There is no text nor narratives behind the choice of voice and mouth sounds, there’s no reference to literature in this piece even though the piece has a metaphorical element traditionally connected to speech and semantics: the type writer, symbolically (and audibly!) connected to the singer as if trying to form words and sentences out of the single sounds.
In “Concerto for Voice” the orchestral part is thoroughly composed, whereas the voice solo part follows, with few exceptions of some sustained pitched notes, guidance and frames for improvisation. Concerto for Voice also deals with spectral harmonies (hence the subtitle moods, following a series of pieces dealing with spectral composing) and heritage from ‘concréte sound’ thinking, but is over all a concerto form where the voice and the orchestra are in constant contrast to or in coherent relation to each other.
[intlink id="2630" type="post"]Link to version for sinfonietta.[/intlink]
in Norwegian:
Avstander og lydkilder – det nære og det fjerne – gjør noe med forventningene hos publikum til hvordan en lyd skal høres ut sett i lys av hva som produserer den. En liten lyd kan høres stor ut når den forsterkes med mikrofon. Og et vanlig instrument kan høres helt annerledes ut når den spilles på med uvante teknikker.
I dette verket er sangeren en instrumentalist som improviserer innenfor rammer i et skrevet partitur. Dette var en utfordring jeg fikk fra Radio France, å skrive for meg selv som solist med orkester, og de bestilte en første versjon av dette verket til framføring i Paris i 2004. Senere har jeg skrevet stykket om for sinfonietta og gjort flere endringer som jeg i denne nye versjonen har spunnet videre på tilbake i et verk for solist og fullt orkester.
Sangerrollen er svært annerledes i dette stykket enn hva man kan forvente av en sang-solist foran et orkester. For det første brukes mikrofon for å kunne forsterke små lyder. Det finnes heller ingen bakenforliggende tekst til den vokale framførelsen, det finnes heller ingen referanse til noe kjent litteratur i dette stykket selv om det dukker opp enkelte metaforer som viser til det uttalte, og til det semantiske potensiale som bruk av stemme gir. Skrivemaskina er et godt eksempel på det; dens rolle ser ut til å være knyttet til sangeren, som om den forgjeves forsøker å oversette hennes umulige ytringer til ord på papiret. Det klanglige i “Concerto for Voice” er basert på akkorder med basis i overtonerekka, slik som flere tidlige verk med ’moods’ i tittelen. Tilstede er også arven fra ‘musique concéte’, enkelt fortalt fokus på lyden framfor hva det var som laget den, men først og fremst er dette et stykke som fokuserer på det konstant skiftende forholdet mellom den unike stemmen og orkesteret.
Reviews:
“En fulltreffer fra festivalen var første framførelsen av hennes omarbeidete verk “Concerto for Voice (moods IIIc)”. Hun bruker stemmen som instrument i verket, og det er få lyder som har en tydelig mening. Hun får til skraping, meget høy piping, raske kaskader av gjentakelser, enorme glissandi og mye mer. Alt er vevd sammen med orkestersatsen der hun lykkes usedvanlig godt med å skape et spill med klanger som bærer dramaturgisk.”
Magnus Andersson, Klassekampen 2015
“Flott disponert for orkester og fremstår med en særegen, nærmest svimlende intensitet i øyeblikket, ikke minst takket være komponistens tilstedeværelse som vokal tusenkunstner.”
Emil Bernhardt, Morgenbladet 2015
