Fjøsfestival i litt for varmt vær (NO)

POINGMELHUSHva skal vi synge om nå: Maja Ratkje og hennes Poing-musikere raspet publikum i sjelen med Brecht og Prøysen og sosialistiske klassikere på Fjøsfestivalens siste kveld lørdag. Foto: Anne-Lise Aakervik/Fjøsfestivalen
 

Adresseavisen 28.07.2014

(…) Maja Ratkje med vekker

Lørdagskvelden på Fjøsfestivalen bestod av flere høydepunkt. Lørdag kveld var vi vitne til to: En meget velopplagt Ane Nydal i samtale med Dag Solstad, også han i glitrende form, og en konsert – eller kanskje enslags kabaret – med Maja Ratkje, vokal, theremin og fiolin, og Poing: Frode Haltli, akkordeon, Rolf-Erik Nystrøm, saksofon og Håkon Thelin, bass.

Noe av repertoaret var tatt fra gruppas «Wach auf!», der gamle, gode tyske og russiske arbeidersangklassikere blir grundig endevendt. Hverken Bresjnjev eller Putin ville likt seg i fjøset lørdag, og heller ikke DDRs Walter Ulbricht, og selv hadde vi det litt vondt da «Solidaritätslied» – Fremad og aldri glemme – fikk kjørt seg.

En epoke er over. Gamle sanger er gamle, hvordan blir våre nye sanger? Maja Ratkje dybdeboret også i perler signert Brecht med Weill og Eisler – og Alf Prøysen. Prøysens strenge arvinger ville grått av glede. For aldri har vi vel hatt så dype følelser for den stakkars eplekarten som hang igjen og ropte «Plukk meg, kjære, plukk meg!» som vi fikk med Ratkjes tolkning. Er vi blitt helt forherdet!?

I det hele tatt: Ratkje og co. fikk sagt «wach auf!», og vi våknet så definitivt da hun og musikerne endevendte både Brechts fremmedgjøringsteknikk og de statsmonopolkapitalistiske paradisenes militante lyrikk.

Tone Mørkved
This entry was posted in Blog, with POING and tagged . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>