Den frie stemmen (NO)

– Det at jeg er utdannet komponist gjør at jeg har følt meg veldig fri som stemmekunstner, sier Maja Solveig Kjelstrup Ratkje. Hun er nominert til Nordisk råds musikkpris.

Musikkultur 02.111.2013

EllaGunnariMaja2
foto: Ella Gunnari

Prisen deles ut i oktober, men nominasjonene ble offentliggjort allerede i februar. De to norske utøverne som er nominert i år er pianist Håkon Austbø og vokalist Maja Solveig Kjelstrup Ratkje.

– Å bli nominert er selvfølgelig veldig hyggelig, og ikke minst overraskende. Det endrer nok ikke noe i forhold til det jeg jobber med, men det kan kanskje være en inngang for flere til å bli kjent med musikken min, sier Ratkje.

Selv om mange kjenner henne både som komponist og utøver, er det vokalkunstneren Ratkje som har fått den prestisjetunge nominasjonen.

– Kan du likevel fortelle litt om forholdet mellom utøveren og komponisten Maja S.K. Ratkje?

– Det er absolutt ikke et schizofrent forhold. Det påvirker hverandre i så stor grad at jeg ikke kunne vært den ene siden foruten. Jeg er interessert i de samme problemstillingene, enten jeg er utøver eller komponist, men det formatet jeg uttrykker meg gjennom gir jo ulike uttrykk, fra strykekvartett på den ene siden til elektronisk støy på den andre.

Har aldri fått pekefingre

Stemmen til Maja S.K. Ratkje har vært offer for hennes utforskertrang, nysgjerrighet og eksperimentvilje helt siden hun tråkket gangene på Musikkhøgskolen på midten av 90-tallet. Skjønt offer kan den vel knapt kalles, stemmen som har hatt en av hovedrollene i ensemblet Spunk, på en rekke plateutgivelser, i leken dialog med Jaap Blonk, og i mange andre samarbeidsprosjekter. Her er et beskjedent utvalg: Stian Westerhus og Trondheim Jazzorkester, Lasse Marhaug og Poing.

– Mitt forhold til stemmen er veldig fritt. Jeg har alltid interessert meg for å lære nye ting, for meg er det naturlig.

– Er det ingenting du er redd for å begi deg inn på som utøver?

– Egentlig ikke. Det at jeg er utdannet komponist gjør at jeg har følt meg veldig fri som stemmekunstner. Jeg har aldri fått noen pekefingre fra indre kretser. Jeg hadde jazzsangundervisning som valgt instrumentalundervisning under komposisjonsstudiet, og arbeidet mitt med Spunk ble oppmuntret av de lærerne jeg hadde da, som Sidsel Endresen, Elin Rosseland og Anne Marie Giørtz. Jeg er heller ikke redd for stemmen min, jeg vet hva jeg bør og ikke bør gjøre. Jeg har med årene fått større fleksibilitet, større register og bedre utholdenhet, forteller Ratkje.

Pekka er favoritten

Komponisten og vokalisten holder for tiden på å sluttføre en miks av en utgivelse sammen med Ikue Mori. Plata består av live-opptak fra en turné i England.

– Hvem ville du selv lånt øre til av de andre nominerte?

– Jeg har en klar favoritt i den finske fiolinisten Pekka Kuusisto, som jeg kjenner og har spilt med. En klassisk musiker som virkelig har integritet, som ikke er del av noen «talentfabrikk», men mener og gjør hva han vil. Han er veldig fri, og hiver seg utpå og improviserer med folk som meg.

This entry was posted in Blog, Interviews in Norwegian, Danish, Swedish. Bookmark the permalink.

Comments are closed.