Innlegg publisert i Aftenposten 16.05.2013
Norske og internasjonale olje- og gasselskaper samarbeider tett med norsk kulturliv, og støtter en stadig større del av både amatør- og profesjonell kultur. Disse selskapene håndterer enorme pengebeløp, og de “generøse” sponsor- og partneravtalene de inngår med kulturlivet er ikke annet enn lommerusk i regnskapene deres. Samtidig er sponsorpengene såpass store summer i kulturmålestokk at vi ser en massiv vegring mot å protestere.
Kultursponsingen fungerer som en renvasking av selskapenes uetiske virksomhet. Oljeselskapene kjøper seg inn i noen av kjerneområdene for vekst og utvikling: i kulturen, innen utdanning og i idretten. Dette er altså en billig måte for dem å sette en stor del av den unge befolkningen samt det tenkende og kreative segmentet i et servilt takknemlighetsforhold.
Stillheten fra norsk kulturliv er ikke nødvendigvis et tegn på aksept, og vi hører stadig flere signaler fra aktører som protesterer mot den fossile industriens virksomhet: Den Norske Kirke og 274 norske forfattere har i den siste tiden klart gitt uttrykk for dette. Nylig hadde Concerned Artists Norway oppstartsmøte i Oslo. Kronikkforfatterne har nå tatt initiativ til et opprop på Facebook: Stopp oljesponsing av norsk kulturliv! Vi er inspirerte av britiske kunstneres kamp mot oljesponsing i aksjonsgrupper som Art Not Oil og Platform London. Platform London jobber under banneret ”Arts. Activism. Education. Research.” aktivt for å informere kunstnere og publikum om effektene av oljesponsing og selskapenes virksomhet internasjonalt. Liberate Tate har gjort kunstneriske intervensjoner i og rundt Tate Modern siden 2010 for å få dem til å avslutte sponsoravtalen med BP (som gir så lite penger inn at den i grunnen bare er symbolsk). Sist måned inntok skuespillere galleriet med live webcasts der de fremførte utdrag fra rettsaken mot BP etter oljesølet i Mexico-gulfen. Likeledes har det nystartede koret Shell Out Sounds begynt å dukke opp regelmessig på the Southbank Centre i protest mot deres partneravtale med Shell. Mange flere britiske grupper kan nevnes, og målet deres er tydelig: elsk kunsten, hat fossilgigantene som ødelegger miljøet og fremtiden, og avslutt sponsoravtalene så fort som mulig. Det har til dags dato ikke eksistert noe tilsvarende i Norge.
Sponsorvirksomhet fra oljeindustrien kan ikke på noen måte sidestilles med offentlig støtte. Støtte fra Statoil blir ofte unnskyldt på denne måten, men selv om den norske stat eier store deler av Statoil, lar de oljeselskapet styre seg selv som et privat selskap med egne retningslinjer for sin virksomhet som er energiproduksjon og oljeutvinning. Det er ikke Statoil eller tilsvarende bedrifters oppgave å oppfylle den norske stats forpliktelser som kulturnasjon. Dette er kun et middel de bruker for å oppnå godvilje og legitimitet hos befolkningen, renvaske sin egen virksomhet i Norge og i utlandet. Ikke minst gjelder dette overfor barn og unge. Statoils gigantiske satsning ’Morgendagens Helter’ har godt på vei passivisert og kjøpt konsensus blant mange ressurssterke mennesker i den unge generasjonen. ’Morgendagens Helter’ velges ut til et gjensidig sponsorsamarbeide, og brukes av selskapet som gallionsfigurer og såkalte ambassadører som vises fram som trofeer internasjonalt, for å fronte ‘det norske’ – og Statoils – fullkommenhet. Med ’Morgendagens Helter’ får Statoil definisjonsmakt til å avgjøre hvem som skal ses på som våre fremste kunstnere, nasjonalt og internasjonalt. Statoil sponser også UKA, by:Larm og idretten, steder der barn og unge som skal forme vår framtid skinner og utvikler seg. Hvor lenge godtar vi at et privat oljeselskap har denne makten, og at de bestemmer hvem som skal være forbilder for våre barn og unge?
Et nyere – og heldigvis omdiskutert – sponsorsamarbeide er Lundins avtale med Astrup Fearnley. Vi mener oljesponsorvirksomhet er direkte uetisk all den tid selskapene holder på med utvinning av tjæresand i Canada, investeringer i korrupte regimer og generelt presser hardt på for økt utvinning på norsk sokkel – virksomheter som truer fremtiden til den generasjonen de “støtter” med økonomiske midler.
Motstanden mot oljesponsing bør bli mer massiv. Det er på tide å komme ut av skapet. Vi ønsker velkommen de som er direkte eller indirekte involvert i oljesponsing til vårt opprop. Vi er lei av at oljeselskaper sponser norsk kultur. Kulturen vår kan klare seg uten skitne penger. Vi oppfordrer til større engasjement og bevissthet rundt oljesponsing. Vi ønsker å være et samlingssted for likesinnede og skaffe til veie en oversikt over hvilke selskaper som støtter hvilke festivaler og kulturinstanser. Færre og færre klarer spagaten mellom olje og miljø. Norges renommé som miljønasjon vakler. Ikke la oljeselskaper bruke norsk kulturliv som flytebøye.
Elin Øyen Vister, kunstner, Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, komponist og musiker og Ragnhild Freng Dale, kunstner og masterstudent ved Universitetet i Bergen