Opera for de aller minste (NO)

Østlandets Blad:

SVARTSKOG/OSLO: «Korall Koral», komponert av Maja Ratkje, har gledet små barn over hele landet. Jeg tok med datteren min, Emma Michelle (ni måneder), for å sjekke det ut.

– O-øh, sier datteren min, Emma Michelle, til meg. Hun peker på et skjellformet telt i foajeen til Operaen i Oslo, mens hun prøver å svømme av fanget mitt.

– Forestillingen er en reise i farger, lyd og bevegelse. Den er ment å gi en opplevelse og nærhet til barnet ditt. Det er ikke et rent pedagogisk verk med musikk, scenografi og bevegelser, forteller Maja Ratkje. Hun er fra Svartskog og er komponisten av babyoperaen «Korall Koral».

En oversiktlig prosess

Under produksjonen for to år siden hadde hun med seg sin yngste datter, Marte, som var bare tre-fire måneder gammel. Marte var hennes «konsulent» i arbeidet med koreografien. Hun kom med respons på deres ideer om hvordan bevegelsen skulle foregå. Dette var en viktig del av prosessen mot resultatet.

Emma Michelle klapper i hendene og ser opp på meg. Det hvite teltet, formet som en dråpe er tomt.

En babyopera blir til

–Io-æ, sier Emma Michelle igjen og peker bort på flere barn, som samler seg rundt teltet. Veien inn til det skjellformede teltet, som har runde åpninger på alle sider, blir mindre og mindre mot enden av skjellet.

– Samspillet med mine barn har vært veldig viktig, forteller Ratkje.

– Inspirasjonen til «Korall Koral» var en lek, en lek med lyder. Marte og hennes storesøster Frida, som var to år, sang og laget tulleord sammen under produksjonen av forestillingen.

Emma Michelle snur seg og drar meg i håret, mens hun prøver å hoppe av fanget. Hun vil ta på teltet. Alt er så merkelig synes hun.

En dame, Silje Aker Johnsen, med rødrosa hårbånd lirker seg inn i teltet fra enden. Hun ligger helt på gulvet. En merkelig tromme har hun i hendene. Sanden inni den er med på å lage havets hemmelighetsfulle lyder.

Essensen i bevegelsene

Bølgelyder høres i rommet. «Svusj, svusj». Det suser og barna ser spente på damen som drar seg over det grønne teppet med den merkelige boksen i hånden.

– Det var viktig å sette ordene riktig sammen. Hele forestillingen har klassiske formgrep, som binder det hele sammen. Dramaturgien er svært viktig her, sier Ratkje.

Instrumentene er hjemmelagde og har en viktig essens gjennom hele showet. Maja Ratkje var med på å utarbeide samspillet mellom lyd og bevegelse, som bare er beriket på sanselige opplevelser for barn. Det finnes ingen litterær historie.

Musikklyder inspirert av havet, spilles lavt i bakgrunnen. Høye toner kommer igjennom. Konkylien midt i rommet mumler små besynderlige lyder.

– Jeg satt mye hjemme og lagde vers. Så overleverte jeg det muntlig til de andre, forteller Ratkje.

Hun lagde aldri noter. De lærte seg musikken og tekstene av hverandre. Lyden som høres er lav og enkel, men den er nøye utvalgt til forestillingen. Hver enkelt lyd er nøye presisert og assortert.

Klappeleken

– Bebe, be, sier Hanna Gjermundrød høyt og i takt. Hun har nettopp krøpet inn i teltet. Silje Aker Johnsen beveger seg mot henne og sier det samme.

–Babusjka, sier de plutselig med klappende hender. De fyller det skjellformede teltet med lyder som minner babyspråk.

– De tekstlige vokalene som høres er polynesiske og russiske. Klappeleken er en lek med stavelser på polynesisk, men de betyr ingenting. Bare tekstlige elementer basert på lyd, forklarer Ratkje.

Stykket er bygd opp med frie opplevelser for barna, der de kan få uttrykke seg selv under forestillingen. Emma Michelle retter seg mot dem. Nå følger hun med. Et lite smil viser seg. Hun ser på dem og merker seg lydene. Jeg kan ikke annet enn å smile. Mine forventninger blir kastet vekk. Dette var rart, tenker jeg. Annerledes, men fantastisk. Lille Emma Michelle er oppslukt. Aktørene Silje og Hanna legger seg ned på gulvet, og enkelte høylytte ord kommer ut av dem, som en baby selv gjør.

De litt eldre barna følger med hele tiden. Når Silje plutselig gjemmer seg under en sjøstjerne og titter frem mot barna, smiler Emma Michelle.

Opplev i Kolben?

Forestillingen er veldig populær. Under en halv million voksne og barn har sett forestillingene rundt om i landet. Det kan også tenkes at Kolben vil tilby små barnefamilier denne muligheten. Det er kanskje en mulighet til våren.

– Vi er veldig interessert, sier Tone Jørpeland Lunde, kulturhusleder i Kolben.

Kristine Margrethe Arnesen
Link to work
This entry was posted in Interviews in Norwegian, Danish, Swedish, Korall Koral, Other staged works/installations. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>