Trappeoppgangen blir til en lysinstallasjon mens vi går: En, to tre, på det fjerde skal det skje, på det femte gjelder det, på det sjette trappetrinnet tennes lyset og trappeoppgangen og korridorene innover blir til en lydinstallasjon mens vi lurer og venter på når og hvor grensen for kunsten går her vi står og går. Marienborg 2008. Takket være de skinnegående kan vi andre vimse så mye vi vil uten å spore av. Mur, puss og ny takhøyde for ment bråk; lukten av feedback; smaken av pussige møter. Takhøyde, golvlengde og veggbredde rammer inn slengbuksefrekvenser og andre former, synlige og usynlige; forventningsfulle fjes som stikker fram, inn bak fasaden der det skjer, her hvor det skjer. Hør hvor det skjer! Hvis ingen går i bassfella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire pussa toppkunst i påvente av neste (u)mulighet. Hva er neste stasjon?