Rolig bråkebøtte (NO)

Første gang jeg så navnet ditt mistenkte jeg deg for å ha aner i den gamle Warszawapakt-regionen. Men så feil kan man ta?

– Jeg er født og oppvokst i Trondheim, så jeg er temmelig norsk, ja. Navnet er kanskje uvanlig, men det kom til landet med Hanseatene og er blitt fornorsket mange ganger. Men jeg ser muligens utenlandsk ut? Når jeg reiser i andre land blir enkelte faktisk skuffet over at jeg ikke er blond…

Du er årets festivalkomponist under NMFu. Hvordan gikk det til?

– Jeg ble spurt av festivalsjef Rolf-Cato Raade om jeg kunne komponere et stykke som skulle framføres av Marianne Beate Kielland og Nils Mortensen. Det sa jeg ja til. Så ballet det på seg med flere oppdrag og det endte til slutt opp med at jeg ble festivalkomponist.

For folk flest er mye av det du driver på med temmelig sære greier?

– Det føler jeg er et ledende spørsmål. Det er kanskje sært for den nordnorske lokalpressen, men i Wien regnes musikken min for å være reaksjonær og litt «80-talls». Målet mitt er ikke å bli hyllet på noen måte, men jeg mener det er kunstens plikt å si noe nytt, for eksempel ved å plassere kjente objekter inn i en ny sammenheng. Det er ikke min oppgave å gjenskape det som allerede finnes. Jeg ville ikke ha vært komponist hvis jeg ikke trodde på at det gikk an å skape noe nytt.

Enkelte nettsider karakteriserer musikken din som «støy». Gjenspeiler det personligheten din på noen måte? Er du en bråkebøtte?

– Nei, jeg vil ikke si det. Jeg var det kanskje før, men jeg er blitt roligere. Kan til nød gå med på at jeg er en smule tverr, og jeg gjør ikke alltid det folk forventer. Tidligere var jeg en politisk aktivist, men nå bruker jeg energien på å lage musikk i stedet, og det kan jo også være politisk. Det er viktig for meg at musikken sier<$> noe. Miljøvern opptar meg, og for meg er det et paradoks at man vil lete etter olje utenfor Lofoten og dermed stå i fare for å ødelegge området, mens man samtidig er utrolig opptatt av å bevare regnskogen. For meg framstår regjeringen som hyklersk. Men jeg frykter at alternativet er enda verre.

Hva driver deg?

– Nysgjerrighet. Jeg har mange ideer og jeg liker å utforske. Dessuten elsker jeg jobben min.

Du er allerede en merittert komponist, musiker og performanceartist. Hvilke ambisjoner har du for resten av karrieren?

– Jeg vil ha mange jern i ilden. Og jeg vil fortsette med å være både komponist og utøvende musiker, så langt det går uten å selge sjelen mi.

Du gikk ut av Norges musikkhøgskole med aller beste karakter. Var du et vidunderbarn?

– Nei, langt fra. Jeg skulle ikke engang bli musiker. Jeg spilte fiolin og piano som lita jente, men på skolen satset jeg på realfag. Det var først da jeg tok et år på Toneheim folkehøyskole at jeg skjønte at musikk og komposisjon var noe for meg. Det var også der jeg fikk opp øynene for samtidsmusikk. Jeg skjønte at det gikk an å lage ny musikk for vår tid, at en komponist ikke bare var en historisk figur.

Hva er det villeste du har gjort?

– Jeg kjørte piratdrosje rett etter at jeg hadde tatt lappen. Altså som sjåfør. Det var ganske sprøtt. Håper for all del at ingen i familien leser dette.

Ditt mest forfengelige trekk, takk.

– Jeg er veldig opptatt av tennene mine. Pusser dem ofte og er flink med tanntråd. Tannlegen min skryter voldsomt av meg. Dessuten har jeg så små føtter at når jeg endelig kommer over sko som passer, så bare må jeg kjøpe dem.