2007; dur: 25'; A concert performance for girls' choir; Score at nb.no
photo by Nils Katla
Ro – Uro (Rest – Unrest) is about war and peace, order and chaos. It let’s us know through the use of old, pre Christian texts from the Nag Hammadi Library, how chaos evolves when the sources of the universe are not in balance. It brings in from the shadow of modern Christianity the feminine power of God, through the myth of Sophia.
The piece challenges the choir members to use not only their voices, but also movement on stage space. The piece is composed with light design, and directions. The use of folk songs is important, as giving new hope through the playground material and lullabies.
Ro – Uro is written for and first performed by Det norske jentekor/The Norwegian Girls Choir. It is the first work in a trilogy for girls choir by Maja S. K. Ratkje, [intlink id=”8136″ type=”post”]ASYLOS[/intlink] being the second and [intlink id=”9945″ type=”post”]Sirkling[/intlink] the third.
In 2012, this work was censored at the UN building in New York where the choir had scheduled a performance of it. More info on this matter [intlink id=”7671″ type=”post”]here[/intlink].
From a concert in Trondheim 2013:
Here they are performing the start of it outdoors in the streets of Oslo!
Reviews:
Nach Mintons gewitztem Chorgewitter sang dann der Norwegische Mädchenchor ein Stück der 1973 geborenen Maja SK Ratkje. Ratkje verschränkt anspruchsvolle Vokaltechniken mit Zitaten von Volksliedern. Inhaltlich geht es um Schöpfungsmythen, der Aufführungsort – eine ehemalige Freimaurerloge – wird durch eine feine Lichtdramaturgie (inklusive Kerzenschein) zum Erkundungsort für nicht nur musikalisch besondere Sphären. (Deutschlandradio 2012)
Maja Ratkje er ikke redd for å benytte sterke virkemidler for å få frem budskapet i sine komposisjoner. I Nidarosdomen i går kveld fikk vi oppleve to svært spesielle, men virkningsfulle verk som angår menneskeverdet og kvinners rettigheter. (…) Ei jente kommer springende opp på scenen mens hun summer ”brr…”. Så kommer en til, og en til – og enda en. De farer over scenen som står plassert midt i rommet. Det hele baller på seg og til slutt farer hele jentekoret på kryss, tvers og langs, både over scenen og mellom publikum. Det er helt mørkt og det er bare så vidt vi skimter de barbente jentene i svarte kjoler. ”Ro – Uro” er et sammensurium av ulike harmonier, melodier, talesang, lyder og bevegelser. Det norske jentekor, under ledelse av Anne Karin Sundal-Ask, imponerer med sin formidling. De kontroversielle navnene ropes ut med jernhånd som symbol: ”Stalin, Hitler, Mussolini, Quisling, Lenin…” Det er sterkt, men samtidig vakkert idet stykket ebber ut med en kjent norsk godnatt-sang. 5/6. Yngvil Bjellanes, Adresseavisen 02.08.2013
Norwegian programme text:
Ro – Uro er skrevet for Det Norske Jentekor i 2007 og har vært hyppig framført siden. Ro – Uro er et stykke om krig og fred, orden og kaos. Stykket utfordrer koristene til å ta i bruk såvel stemme som bevegelse og scenerom.
– Det har vært min intensjon å la verket bevege seg ut over det som normalt forbindes med en korsats, og partituret er til tider mer likt en dreiebok enn normale kornoter. Lys, lyd og bevegelse spiller en avgjørende rolle for framdriften i stykket, men det er ingen “historie” fra a til å som fortelles, snarere en rekke konstellasjoner med delvis tydelige, og delvis skjulte elementer. (Ratkje, fra intervju i Ballade.no)
Musikken låner fra norsk og japansk folkemusikk. Unni Løvlids samling “So ro liten tull” har vært av stor betydning. Ellers drar nok mange kjensel på temaer fra “Din sol går bort” og “Gjendines bånlåt”. Verket inneholder også tekstopplesning fra det eldgamle ‘Nag Hammadi Library’, hvor visdommens gudinne Sophia gir nytt håp til verden med sitt lys, etter å ha skapt et monster.
I 2012 ble verket sensurert på generalprøven da koret skulle framføre det i FN-bygningen i New York.