Trinacria at Kongsberg Jazzfestival. Three reviews (in Norwegian)

Trinacria – soundtrack til by i kaos (NO)

KONSERTANMELDELSE: – På mange måter var Trinacria det perfekte soundtracket til situasjonen Kongsberg by stod i akkurat på det tidspunktet. Triancria fikk altså mye hjelp av tid og sted denne gangen, skriver Ballades anmelder om konserten til hybriden Trincria, i denne anmeldelsen fra første dag av Kongsberg Jazzfestival.

07.07.2007 | Av: Carl Kristian Johansen. Ballade. Foto: Eirik Lande.

Det var dagen da himmelen og demningene åpnet seg og skapte et buldrende kaos langs hele Numedalslågen. Til tross for stengte broer og en generell usikkerhet for hva flommen ville bringe med seg kom Kongsberg og jazzfestivalen relativt lett fra det til slutt.

På tidspunktet Trinacria spilte på EnergiMølla var situasjonen fremdeles uavklart. Utenfor gikk en vannpumpe på høygir, og støyen ville antagelig ødelagt for de fleste andre konserter. Men ikke for Trinacria. Kombinasjonen av ekstremmetall-mystisismen i Enslaved og støycollage- duoen Fe-mail hadde ingen problemer med å overdøve verden utenfor EnergiMølla, og på mange måter var det dystre og voldsomme i Trinacrias musikk et perfekte soundtracket til situasjonen Kongsberg by stod i akkurat på det tidspunktet.

Enslaved og Fe-mail har helt åpenbart funnet en felles plattform som er noe annet og større enn det bandene er hver for seg. Det er verken progressiv metall eller støy, men det har elementer av begge deler. For meg står Trinacria først og fremst fram som et slags rockkonsept; hovedpreget er rytmer, mørke og skarpe i kantene sådan, i repeterende former for å skape en slags suggererende effekt, utfylt eller kombinert med improvisasjoner av Fe-mails Maja Ratkje på elektronikk og Hild Sofie Tafjord på elektronikk og horn.

Enslaveds Ivar Bjørnson stod for hoveddelen av vokalarbeidet. Bjørnson fungerte som stemningskaper, visuelt blikkfang, og stemmen hans ble mest et instrument som utfylte lydbildet. Det var umulig å oppfatte innholdet i tekstene, og gjennom det forsvant også et eventuelle budskap eller historiene Triancria har ønsket å formidle med tekst.

Det var spennende og massivt i korte sekvenser, men denne konserten var en relativt monoton affære uten de store avvikene fra det som ser ut til å være hovedideen.

Høydepunktet var avslutningssekvensen da Ratkje og Tafjord gikk fram til Bjørnson foran på scenen, og bygget opp til et kjempeklimaks. Spennende å være vitne til Maja Ratkjes vokalprestasjon der – det så ut som hun tynet seg maksimalt, og stemmen holdt til de helt store høydene. En kraftanstengelse og en stor prestasjon. Fascinerende.

Triancria fikk altså mye hjelp av tid og sted denne gangen. Perfekt timing, eller hell i uhell, på en måte.

Jazznytt: (…) i går spilte det ingen rolle om pumpene gikk for fullt på Energimølla. Oppe i etasjene over holdt duoen Fe-Mail (Maja Ratkje og Hild Sofie Tafjord)og de hardtslående herrene i hardrock-bandet Enslaved en støy-forestilling som blåste tanken på flomkatastrofe ut av hodene på de fleste tilhørerne. På blokka mi står det med nesten uleselig skrift: En solid suksess for arrangørene.

Jan Granlie

Trosset flommen på jazzfestivalen

Mens en stor pumpe jobbet på spreng for å holde vannet ute fra konsertlokalet EnergiMølla i Kongsberg, pumpet Trinacria for fullt inne på scenen.

SIMEN MUNTHE-KAAS REM. Varden 06.07.07

Konserten er en del av årets Kongsberg Jazzfestival som avsluttes i helga. Det 60-minutters lange verket ble framført på EnergiMølla, vegg i vegg med den rasende Numedalslaagen. Alle byens bruer var stengt. Det man fikk være vitne til er absolutt ikke hverdagskost, og sarte jazzsjeler måtte gi seg over.

Massiv lyd

To massive lyduttrykk med helt forskjellige røtter møttes som en stor, støyete og mektig foss. De to motpartene utfordret hverandres sjangere. Mens Enslaveds tunge, melodiøse riff ga musikken en viss struktur i form av takt, toner og tempo, dro Fe-mails lydstorm det allerede massive uttrykket til Enslaved enda lenger i en ekstrem retning.

Vakker støy

Rikskonsertenes rykende ferske bestillingsverk Trinacria er ikke som de fleste. Medlemmer fra blant annet det norske bandet Enslaved sveiser sin ekstrem metal sammen med den kvinnelige duoen, Fe-mails spesielle uttrykk. Damene i Fe-mail, Hild Sofie Tafjord (horn, elektronikk) og Maja Ratkje (vokal, elektronikk) holder på med en form for lydkunst som kan kalles støyimprovisasjon.

Ideen ble til allerede i 2005, da Rikskonsertene ønsket et samarbeid mellom hovedhjernen bak Enslaveds musikk, Ivar Bjørnson, og lydkunst duoen Fe-Mail.

Enslaved ble dannet i 1991 og har ni utgivelser på samvittigheten. De har hittil fått to spellemannspriser og en Alarmpris. Damene i Fe-mail har spilt sammen siden 1993 og er begge kjent fra den anarkistiske improvisasjons kvartetten Spunk.

Fordi høstens turné ikke ennå er klar, kan kanskje et spillested i Telemark rekke å komme med. Ring Rikskonsertene.

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>